Massene fra sjøbunnen i Oslo havn som er lagt ned i dypvannsdeponiet ved Malmøykalven, ligger godt innenfor området som er tildelt for deponering. Den omfattende miljøovervåkningen viser at SFTs tillatelse overholdes. Målinger med sonar og seismikk viser også at forurenset sjøbunn fra oppryddingen i Oslo havn ligger samlet innenfor det godkjente deponiområdet.

Sjøbunnen i Indre Oslofjord er tilført miljøgifter fra ulike kilder gjennom mange år, og disse har hittil vært en kilde til spredning av forurensning. Det pågår nå en omfattende opprydding som innebærer at forurenset sjøbunn noen steder mudres, og deretter deponeres i et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Andre steder dekkes sjøbunnen til med rene masser.

Miljøovervåkningen av arbeidene omfatter både eventuell spredning av masser og miljøgifter og mulige effekter på dyr. Målingene viser lave nivåer av miljøgifter i vannet rundt dypvannsdeponiet og i blåskjell fra samme område.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), på noen områder i samarbeid med Universitetet i Oslo, overvåker deponiområdet på vegne av SFT. NGI gjennomfører overvåkning på vegne av Oslo Havn KF. 

I tillegg har Norges geologiske undersøkelse (NGU) brukt seismisk utstyr og sonar til å kartlegge de deponerte massene på sjøbunnen. Målinger viser at det lå 330-340.000 kubikkmeter masse i deponiet da undersøkelsene ble gjort i april i år.

Innbyggerinitiativet på Nesodden mener fortsatt at masser er forsvunnet fra deponiet. De hevder at SFT ser bort fra at slam som mudres opp utvides, og at vi heller ikke tar med at volumet utvides når det deponeres.

SFT ser ikke bort fra dette. Vi har imidlertid påpekt overfor Innbyggerinitiativet at det også må tas hensyn til usikkerheten i hvor mye av vannet som presses ut igjen når massene legger seg oppå hverandre på sjøbunnen. Dette minsker volumet av massene som er deponert.

Blant annet fordi NGUs undersøkelse viser stor variasjon i vanninnholdet i de deponerte sedimentene, er det vanskelig å gi et godt anslag for hvor stor volumendringen har vært i de mudrete massene. Vi konstaterer likevel at det er god overensstemmelse mellom NGUs målinger og tall fra Oslo Havn KF for deponerte masser, selv om tallene ikke er direkte sammenlignbare. Dette har vi tidligere forklart Innbyggerinitiativet.

Oslo Havn har tillatelse til å deponere 1 million kubikkmeter masser i dypvannsdeponiet, men har lenge signalisert at det bare blir nødvendig å deponere omtrent halvparten for å fullføre oppryddingen i indre Oslofjord.

Innbyggerinitiativet hevder at deponiet i framtiden kan bli benyttet til lagring av avfall fra andre steder i landet. Det er ikke riktig. Når Oslo Havn avslutter deponeringen i høst, foreligger det ingen planer om å lagre andre masser ved Malmøykalven. Deponiet skal da dekkes til.

Oslo Havn har ansvaret for tildekkingen og miljøovervåkningen av deponiet i etterkant. Vi i SFT kontrollerer at de følger kravene. Vi har i tillegg løpende overvåkning av fisk og blåskjell i fjorden. Oppryddingen i forurenset sjøbunn vil på sikt vil bidra til at vi får en renere fjord til glede for innbyggerne rundt indre Oslofjord.