Vi må belage oss på å gjennomføre klimatiltak til en kostnad på opptil fire ganger dagens kvotepris på 175 kroner. Hvis vi kommer raskt i gang, begrenser vi totalregningen for å rydde opp i klimaproblemet.

FNs klimapanel (IPCC) fikk sammen med Al Gore Nobels fredspris for 2007. Det var en viktig, riktig og fortjent pris. SFT koordinerer det norske arbeidet overfor FNs klimapanel og har inngående kjennskap til den nye hovedrapporten klimapanelet har lagt fram i år. Her blir endringene vi er i ferd med å påføre jorden grundig dokumentert, etter gjennomgang av publisert klimaforskning fra hele verden.

Klimapanelets rapport slår fast at flere hundre millioner mennesker er sårbare for flom som følge av at havet stiger, nedbøren øker og elver går over sine bredder. Klimaendringene vil påvirke matsikkerhet, tilgang på drikkevann og helsen til millioner av mennesker. I tillegg kommer endringer i vind- og temperaturforhold – for å nevne noen av de alvorlige problemene vi er i ferd med å forårsake.

I dag stiger de globale utslippene av klimagasser i et stadig raskere tempo. Ifølge FNs klimapanel må vi snu denne veksten innen 2015 for å stabilisere temperaturstigningen på 2 til 2,4 grader. Deretter må utslippene reduseres med opptil 85 prosent innen 2050.

Norge har sammen med EU satt et maksimumsmål for temperaturstigningen på 2 grader. FNs klimapanel slår fast at med tiltak opp til 100 dollar – i underkant av 600 norske kroner – kan vi stabilisere økningen i temperaturen på mellom 2 og 2,8 grader. Altså må vi både i Norge og globalt regne med at det blir nødvendig å gjennomføre klimatiltak med en kostnad på opptil minst 600 kroner per tonn CO2-redusert.

Da regjeringen la fram sin klimamelding (stortingsmelding nr. 34, 2006-2007) slo den fast at det er realistisk å ha et mål om å redusere norske utslipp med 13-16 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. For å oppnå utslippsreduksjoner i denne størrelsesorden, vil kostnaden komme opp mot 600 kroner per tonn for flere av tiltakene. Det viser SFTs analyse av tekniske tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i Norge.

Når vi sender nyttårsrakettene til værs natt til første januar, går også startskuddet for kvotehandel under Kyotoprotokollen. I dag kan bedrifter kjøpe utslippskvoter for 2008 til om lag 175 kroner per tonn CO2. Denne kvoteprisen gir ikke utfyllende informasjon til bedrifter som skal gjøre langsiktige investeringer. Foreløpig dekker kvotemarkedet, og dermed også kvoteprisen, bare perioden fram til 2012.

Det er bred enighet om at forpliktelsene i Kyotoprotokollen bare er et første skritt, at det er behov for langt mer omfattende utslippsreduksjoner. Norge og andre industriland har et særlig ansvar for å redusere utslippene, fordi det er vi som har forårsaket det aller meste av utslippene som nå endrer klodens klima. Industrilandene vil være nødt til å ta de største utslippsreduksjonene i årene framover. Derfor må vi forvente høyere pris i det felles kvotemarkedet med EU.

Regjeringen er allerede i ferd med å gjennomføre tiltak som er dyrere enn dagens kvotepris - for å få i gang nødvendig teknologisk utvikling. Dette gjelder blant annet påbud om salg av en viss andel biodrivstoff og arbeidet med CO2-håndtering fra gasskraftverk på Kårstø og Mongstad.

I likhet med gasskraftverkene skal også bygninger, industri- og energianlegg vi bygger i dag vare inn i en framtid med vesentlig skjerpede utslippsforpliktelser, og dermed økende utslippspriser. For å tilpasse oss framtiden bør egentlig alle varige investeringer allerede nå ta høyde for at  CO2-kvoteprisen vil stige.

Det kan høres dyrt ut, men totalprisen for å rydde opp i klimaproblemet er ikke enorm. Klimapanelet anslår at kostnadene ved nødvendige tiltak vil innebære en reduksjon på 3 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2030. Det betyr, som klimapanelets leder Rajendra Pachauri påpeker, at rikdommen vi normalt ville oppnådd i 2030 kan bli utsatt med noen få måneder.

Klimapanelet understreker dessuten at jo lenger vi venter, desto dypere utslippskutt må tas. Og Stern-rapporten viser tydelig at kostnadene ved å ikke iverksette tiltak klart vil overskride kostnadene ved å redusere utslippene.