Svein Solberg (Skogforsk) presenterte i Aftenposten 31. juli resultater som viser at sur nedbør ikke skader skogen - tvert imot kan nitrogentilførsler føre til økt tilvekst. I debatten som fulgte i flere aviser, kom det i liten grad fram at andre sider ved tilførslene og effektene av langtransporterte luftforurensninger gjør at nasjonale og internasjonale tiltak fortsatt er viktige.

At svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx) gir forsuringsskader på fiskebestander, er godt kjent. Det vil ta mange år for naturen å gjenopprette ”normal” tilstand, selv om tilførslene er redusert. Ammoniakk og NOx gir gjødslingseffekt som kan påvirke biologisk mangfold. NOx, sammen med såkalte flyktige organiske forbindelser, bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

Ozon, SO2 og NOx kan gi helseskader og korrosjonsskader på bygninger og materialer. Det er grunn til å tro at ozon fører til avlingstap i Sør-Norge. Tungmetaller og miljøgifter har skadeeffekter på miljø og helse. Effektene sett fra SFTs ståsted, er i alt overveiende grad negative.

Internasjonale avtaler har ført til reduksjoner i tilførslene av SO2 og NOx. Den siste avtalen, Gøteborgprotokollen, setter ytterligere krav om reduksjoner av svovel, NOx, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser. Norge overholder foreløpig ikke forpliktelsene knyttet til utslipp av de flyktige organiske forbindelsene, men nødvendige reguleringer er vedtatt.

Etter en nedgang i 2000, økte NOx-utslippene med en prosent i 2001. Norges forpliktelse er at utslippene ikke må overstige 156.000 tonn i 2010, mens dagens utslipp er på ca 224.000 tonn. Å nå målet om 156.000 tonn NOx vil kreve tiltak innen flere sektorer. 

Å redusere utslippene, er god økonomi for samfunnet. Kostnadene ved gjennomføring av Gøteborgprotokollen er beregnet til 80-130 kroner per innbygger, mens gevinstene er beregnet til 240-700 kroner.

Selv om avtalene i stor grad vil hjelpe på miljøproblemene knyttet til forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon, er det fortsatt uløste problemer. SFT er særlig bekymret for tilførslene av organiske miljøgifter og tungmetaller. Aktiv bruk av helhetlig kunnskap om skadeeffektene, nivåer av stoffene i Norge, og hvilke land forurensningene kommer fra, er nødvendig for å opprettholde intensiteten i arbeidet mot langtransporterte forurensninger.