Du og jeg, store og små, utsettes daglig for en liten cocktail av miljøgifter, som sakte og sikkert hoper seg opp i kroppen vår. For å gjøre hverdagen tryggere, jobber vi med forbud og restriksjoner for å erstatte de farligste stoffene med mindre skadelige alternativer. Klarer vi det? Eller erstattes en miljøgift med en annen?

I Sverige gikk debatten i kjølvannet av dokumentarfilmen Underkastelsen, hvor en gravid svensk skuespillerinne fikk påvist ulike miljøgifter i blodet. Hennes reaksjon på dette, og risikoen for å overføre miljøgifter fra seg selv til barnet, ble lagt merke til både i Sverige og Danmark. Filmen er ikke vist i Norge. Jeg håper det skjer, og at vi får en bredere debatt om utfordringen med miljøgifter.

En ny nordisk kartlegging av bromerte flammehemmere viser at erstatningsstoffene som kom på markedet etter at ”verstingen” PBDE ble forbudt, gjenfinnes i alle prøvene som er tatt i luft, sjøbunn, mose, slam fra kommunale renseanlegg, fisk, blåskjell og fugleegg. Undersøkelsen bekrefter at de nye stoffene oppkonsentreres i næringskjeden. Det er bekymringsfullt at kjemikalier ikke brytes ned, og at vi gjenfinner dem i naturen. Går vi da et miljøskritt fram og to tilbake?

Nei! Myndighetene har forbudt eller innført strenge restriksjoner for de verste miljøgiftene de siste tiårene. Og det nye felles europeiske kjemikalieregelverket REACH er et stort framskritt. Nå må næringslivet i hele Europa dokumentere at de bare bruker trygge stoffer. Etter hvert vil det derfor bli bedre. Det vil likevel ta tid å få på plass nødvendig kunnskap om og reguleringer av alle disse stoffene. REACH vil ikke eliminere risikoen for helse- og miljøskade fra kjemikalier i framtiden, men risikoen blir langt mindre.

Verken norske eller internasjonale forskere har god nok kunnskap om mulige skadevirkninger fra de nye miljøgiftene. Vi vet ikke om konsentrasjonene som nå er funnet i miljøet, utgjør en fare. Det vil vi finne ut av. Og jo flere som engasjerer seg for en forurensningsfri framtid, jo raskere kan vi komme dit.