Bildekk, bilvrak, elektronisk avfall, spesialavfall, metall, plast, glass, papir, melkekartonger og matavfall – alt dette og mer til blir i større og større grad sortert hver for seg, og tatt hånd om på ulike måter. Ordningene omfatter både næringsliv og privatpersoner. Kildesortering for å løse avfallsproblemene har vært diskutert lenge, og temaet engasjerer mange. 

Flere aviser har nylig omtalt forsker Annegrete Bruvoll i Statistisk sentralbyrå sin kritikk av deler av ordningene. Statens forurensningstilsyn (SFT) synes det er flott at forskere, politikere og miljøengasjerte deltar i debatter om hvordan et miljøproblem bør løses. Samtidig er det viktig at folk ikke tror det er bortkastet å sortere avfall. 

Kildesortering gir mindre utslipp

Norge har på linje med de fleste europeiske land innført sortering av søppel. Mindre avfall på fyllplasser eller i forbrenningsovner reduserer utslippene av klimagasser, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering på fyllinger fører til utslipp av klimagassen metan. Avfall bidrar til ca. 7 prosent av de samlede norske klimagassutslippene og bidrar dermed til global oppvarming. Fyllplasser gir i tillegg utslipp av miljøgifter, og vi overfører miljøproblemene til kommende generasjoner. 

Brenning av avfallet fører også til utslipp av miljøgifter, støv og forsurende komponenter. Avfallsforbrenning bidro i 1999 med 10 prosent av de samlede utslippene av kvikksølv til luft og 26 prosent av utslippene av dioksiner. 

God samfunnsøkonomi

Undersøkelser som Miljøverndepartementet gjorde i 1999 viser at det fremdeles er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke gjenvinningen på landsbasis utover det nivået man har i dag. Lokalt vil det imidlertid være forskjeller på hvor mye det er lønnsomt å gjenvinne. Det er ikke slik at de samme løsningene vil være like gunstig i Oslo som i Finnmark. Hva som er den beste løsningen vil variere avhengig av bl.a. transportavstander, verdien avfallet har, kostnader ved ulike typer avfallsanlegg, miljøulemper osv. 

En samfunnsøkonomisk vurdering fra i år (Hjellnes Cowi) viser at det samlet sett er en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 600 millioner kroner ved å gjenvinne emballasjeavfallet. Gevinsten for enkelte typer emballasjeavfall (papir og plast) er svært høy. For andre typer er gevinsten mer marginal. Miljømyndighetene vil vurdere disse og se på hvilket gjenvinningsnivå som lønner seg over lengre tid. Det er imidlertid viktig å understreke at sortering og gjenvinning er i en veldig tidlig fase og at mye taler for at nye og bedre løsninger vil utvikles å øke lønnsomheten ytterligere. 

En annen undersøkelse fra 1999 (Interconsult) viser at transport av kildesortert avfall fra husholdninger utgjør 0,2 prosent av den totale varemengde som transporteres med lastebil i Norge. Undersøkelsen viste også at gjenvinning ikke fører til økt transport, tvert imot reduseres transportbehovet for flere typer avfall, for eksempel fører papirgjenvinning til betydelig redusert transport sammenlignet med transport av jomfruelig materiale til papirproduksjon. 

Økt gebyr

Renovasjonsgebyret har økt relativt mye i mange kommuner de siste årene. Gjennomsnittsgebyret i 1999 var på 4,50 kroner per dag eller 1641 kroner i året, mot 2,50 per dag eller 924 kroner per år i 1995. Økningen skyldes i hovedsak at avfallsanleggene har fått skjerpede utslippskrav og betydelig bedre miljøstandard, det er blitt investert store beløp i innsamlingsutstyr og samtidig kaster vi stadig mer avfall. Hvor dyrt er det egentlig å betale 4,50 kroner per dag for å få hentet alt avfallet vi produserer hver dag og få håndtert dette på en miljømessig god måte? 

God samvittighet?

Det har vært fokusert på at kildesorteringen bare gir folk god miljøsamvittighet og at dette undergraver miljøinnsatsen som bør gjøres på andre områder; Bør vi ikke heller satse på å redusere bilbruken eller senke forbruket? Dette er selvfølgelig gode tiltak for å redusere miljøbelastningen, men er det virkelig slik at hvis vi hadde fjernet kildesorteringen så hadde folk kjørt mindre bil eller shoppet mindre? 

SFT er ikke i tvil om at folks innsats ved å delta i ulike innsamlingsordninger for avfall er betydelig og gir et viktig bidrag i å forbedre miljøet. Kildesortering alene løser ikke de miljøproblemene vi står overfor i dag, men det er et bidrag i riktig retning.