Utvalget som har utredet høyere utvinningsgrad på norsk sokkel, hopper fullstendig bukk over konsekvensene dette får for klimaet.

Klimaforhandlingene i Cancun i Mexico er havn. Alle de 193 landene som var til stede, bortsett fra Bolivia, ble enige om flere tiltak som skal bidra til å forhindre at temperaturen på jorden stiger mer enn to grader. Det er flott at så mange land, fattige og rike, erkjenner at alle må stå sammen i kampen mot klimaendringer.

Klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Det haster med tiltak for å redusere utslippene av klimagasser. Derfor mener jeg at konsekvenser for klimaet alltid må tas med, i alle utredninger og planer, i alle samfunnsektorer.

Det gjør imidlertid ikke det såkalte utvinningsutvalget (Åm-utvalget) i utredningen ”Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel” som ble levert i høst på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.

Økte utslipp

Utvinningsutvalget har en visjon om at 2,5 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) olje kan produseres fra felt på norsk sokkel, i tillegg til dagens reserver og utvinnbar olje i funn og uoppdagede felt. Dersom denne visjonen blir virkelighet vil klimagassutslippene fra petroleumssektoren øke. Men det sier utredningen overhodet ingenting om.

Utvalget omtaler heller ikke de økte utslippene av farlige stoffer til sjø som følge av økt utvinningsgrad. Manglende vurdering av miljøkonsekvensene er en vesentlig svakhet ved rapporten.

Vanskeligere å nå forpliktelsene

I nasjonalbudsjettet for 2011 kom nye framskrivninger for utslipp av klimagasser. For alle sektorer i samfunnet ligger det an til at utviklingen går i riktig retning, bortsett fra for olje- og gassektoren. Her øker tvert i mot avstanden mellom framskrivning av utslippene og målet for utslippsreduksjoner i 2020. Og det er uten at utvinningsutvalgets forslag til tiltak for å øke utvinningsgraden er tatt med i beregningene. 

Dersom utvalgets forslag settes i verk vil utslippene øke ytterligere. Hvor mye vet vi ikke – for det har jo ikke utvalget utredet.  Det vi vet er at det er krevende for Norge å nå våre nasjonale klimamål. Tiltak for økt utvinningsgrad vil gjøre det enda mer krevende.

Maks utslipp per produsert enhet?

Norge har hittil hatt lave utslipp per produsert enhet oljeekvivalent, sammenlignet med de fleste andre land. Dette skyldes blant annet høye miljøkrav og at feltene våre er unge med lett tilgjengelig olje.

Ofte brukes nettopp de lave utslippene per produsert enhet som et argument fra oljebransjens side for høy produksjon og eksport av norske petroleumsprodukter. Men skal dette argumentet fremdeles stå seg, må vi i alle fall fortsette å ha lave utslipp per enhet.

Til tross for dagens virkemidler går utviklingen i retning av økte utslipp per produsert oljeekvivalent fordi det kreves mer energi å produsere olje og gass fra eldre felt. Dermed øker utslippene og det vil forsterkes ytterligere ved utvinningsutvalgets forslag til tiltak for å øke utvinningsgraden.

Norge bør tilstrebe å opprettholde lave utslipp per produsert enhet. Å tyne ut siste dråpe kan vise seg å ha for høye miljøkonsekvenser.  Kanskje det bør vurderes å etablere en veiledende cutoff- verdi, dvs. maksgrense for utslipp av CO2 per produsert enhet.

Må utrede miljøkonsekvenser

Utvinningsutvalget hevder at særnorske myndighetskrav knyttet til helse, miljø og sikkerhet er til hinder for økt utvinningsgrad av olje og gass.
Vi savner begrunnelser for disse påstandene. Miljøtiltak er ikke den vesentligste bidragsyteren til det høye kostnadsnivået på norsk sokkel.

Vårt hovedanliggende er å påpeke miljømessige konsekvenser ved høyere utvinningsgrad av olje og gass. Vi er opptatt av at miljøkonsekvensene kartlegges og vurderes grundig før regjeringen treffer konklusjoner om tiltak for å øke utvinningsgraden i den kommende petroleumsmeldinga.