Når Nordpolen smelter, og vi ødelegger skiene våre på barmark i januar, kan det synes som om klimaendringene allerede har kommet så langt at det ikke vil nytte å redusere utslippene av klimagasser. Det er feil – men vi må handle nå.

Norge og EU står samlet bak målet om at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke mer enn 2 grader Celsius. Langfredag la FNs klimapanel fram en ny rapport som grundig dokumenterer hvorfor det er så viktig å nå dette målet.

Flere folk – mindre mat

Ifølge klimapanelet er det svært sannsynlig at vi vil oppleve økende effekter på grunnleggende samfunnsstrukturer som bosetting, landbruk og industri. I Norge kan vi blant annet forvente lengre vekstsesong, økt rasfare og at sesongnæringer som vintersport og turisme må gjennom omfattende omstilling. I andre deler av verden vil virkningene være langt alvorligere og handle om liv og død.

Ifølge rapporten kan en temperaturøkning på 2 grader Celsius føre til at over en milliard flere mennesker enn i dag får problemer med tilgang til vann. Asiatiske og afrikanske vannsystemer står i fare for å bryte sammen, og nåværende problemer med vannforsyning på New Zealand og i Australia vil forsterkes.

Med en temperaturøkning på opptil 3 grader Celsius regner forskerne med at verdens potensial for matproduksjon vil øke. Men klimapanelet advarer om at de fleste kornslag antakelig ikke kan tilpasse seg en temperaturstigning utover 3 grader. Samtidig vokser verdens befolkning. Dette vil kunne føre til omfattende sult. Ventet reduksjon i jordbruksareal, kortere vekstsesong og mindre matfisk i de store innsjøene gjør at Afrika vil rammes særlig hardt.

Arter utryddes

I rapporten konkluderer forskerne med at menneskeskapt oppvarming allerede har hatt merkbar effekt på arter og økosystemer. Det er sannsynlig at mange økosystemer vil gå tapt i vårt århundre. Hvor mange avhenger av hvor mye temperaturen stiger.

Det mest aktuelle eksemplet her hjemme er sukkertaren. På grunn av økt havtemperatur og utslipp av næringssalter er de store sukkertareskogene i ferd med å forsvinne fra norske farvann. Sukkertaredøden er kun et forvarsel på det som kan skje i naturen om vi ikke makter å redusere klimagassutslippene. Øker temperaturen med 1,5–2,5 grader, står hele 20–30 prosent av det biologiske mangfoldet i fare for utryddelse. Dette vil endre verden dramatisk. Og øker temperaturen med 3,5 grader eller mer, kan vi forvente omfattende utryddelse av arter over hele kloden.

Klimaflyktningene kommer

I 2005 var det totalt 37,5 millioner flyktninger og internt fordrevne personer i verden. Relativt få av disse flyktet på grunn av klimaendringer. FNs klimapanel slår fast at flere hundre millioner mennesker vil være sårbare for flom som følge av at havet stiger, nedbøren øker og elver går ut over sine bredder. De fleste klimaflyktningene vil komme fra de folkerike og lavtliggende kjempedeltaene i Asia, men innbyggerne på små øyer står overfor den høyeste risikoøkningen. Ifølge klimapanelet er verden dårlig forberedt på masseforflytting av mennesker, industri og bosettinger.

Skadene kan reduseres

Allerede i februar slo FNs klimapanel med mer enn 95 prosent sannsynlighet fast at mesteparten av klimaendringene er menneskeskapte. Vi har allerede sluppet ut så mye CO2 og andre klimagasser at temperaturen vil fortsette å øke i flere hundre år framover. Men hvor raskt og hvor lenge temperaturen vil stige, er avhengig av hvor mye og hvor raskt vi reduserer utslippene.

Klarer vi å begrense temperaturøkningen til 2 grader Celsius, vil færre sulte, færre rammes av flom og færre dø. Dette er mulig, men vi må kanskje kutte så mye som 50 til 80 prosent av de globale klimagassutslippene innen 2050 for å nå målet. Som koordinator for den norske innsatsen opp mot klimapanelet ser SFT på panelets rapporter som viktige bidrag for å skape enighet om det faglige grunnlaget for globale utslippsreduksjoner.

Norge, Sverige og EU

Mange nordmenn har ledd av svenskenes visjon om et samfunn uavhengig av fossile drivstoff, men Sverige er et av de få land som har klart å kutte utslippene av klimagasser siden 1990. I 2004 lå de svenske utslippene 3,5 prosent under 1990-nivå, og i 2005 slapp svenskene ut 7,25 prosent mindre klimagasser enn i 1990.

I mars lanserte analyseinstituttet Eurobarometer en undersøkelse som viser at mer enn sju av ti EU-borgere er forberedt på å endre forbruks- og energivaner i løpet av det neste tiåret på grunn av klimaendringene. 72 prosent av EU-borgerne er forberedt på å innføre energisparende tiltak i egen bolig.

Regjeringen har varslet at de vil legge fram en Stortingsmelding om sektorvise klimahandlingsplaner før sommeren. Dette blir et svært viktig dokument. Skal vi lykkes med å bremse den globale oppvarmingen, må alle sektorer bidra til å redusere utslippene: Kommuner, industri, samferdsel, landbruk, olje- og gassektoren – og hver og en av oss som privatperson.

Er en slik dugnad mulig?

Ja. På få år har Norge kommet på verdenstoppen i kildesortering og gjenvinning. Dette har vi fått til gjennom politiske virkemidler og en engasjert befolkning. Bred enighet om nødvendigheten av klimatiltak blant forskerne og etter hvert også i det politiske miljøet – og det tydelige engasjementet blant folk – lover godt for en ny stor miljødugnad.