Hovdprinsippet i Norge er at forurenser skal betale, men det gjelder i liten grad for flytrafikken. Bilkjørere betaler fem kroner i avgifter for hver liter bensin de kjøper, mens flyselskapene betaler 24 øre. 

Hvis en familie på fire reiser på ferietur med fly til Thailand, vil deres CO2-utslipp fra turen være minst like stort som to års bilkjøring. På samferdselssektoren er det tatt til orde for veiprising, kanskje det er på tide at også luftfarten må betale for de belastningene flyene påfører miljøet vårt? 

I Brennpunkt på NRK onsdag 8. desember ble det fokusert på nordmenns flyvaner og hvilken innvirkning de har på miljøet. Det kom fram at det nå går flere fly mellom Oslo og Trondheim enn mellom London og Paris. Det er foretatt en rangering av de mest trafikkerte rutene i Europa. Der havnet to av de norske innenriksrutene på 4. og 5. plass - da konkurrerer vi med land som Tyskland og Frankrike med nesten 20 ganger så mange innbyggere. 

I tillegg kunne professor i geofysikk ved Universitetet i Oslo, Ivar Isaksen, fortelle oss at flyutslipp over Norge er verre for miljøet enn utslipp lenger sør, siden utslipp i flyhøyde på våre breddegrader har en sterkere klimaeffekt. Dette er er ikke en ønsket situasjon. Hvor lenge skal luftfarten slippe å betale for sin forurensning? 

I løpet av de siste 15-20 årene har antall flyreiser her i landet økt kraftig. Siden 1980 er antall passasjerkilometer fløyet i innenriksfart nesten tredoblet. Etter at den nye hovedflyplassen åpnet, har økningen vært særdeles stor. Dette har sin forklaring i at kapasiteten ved Gardermoen er over dobbelt så høy som ved Fornebu, og at det nå som kjent er fri konkurranse i lufta. Resultatet er en overkapasitet på flyseter. Innenriksflyene er i snitt halvfulle. De tomme setene tilsvarer ca. 60.000 tomme fly på årsbasis. 

Før vi flyr videre, vil vi kort beskrive flyenes virkning på miljøet. Fly forbruker bensin og forurenser. De slipper ut både CO2, nitrogenoksider, lystgass, flyktige organiske forbindelser, sot, sulfatpartikler og svoveldioksid. Utslipp fra fly bidrar av den grunn til global oppvarming, til forsuring av jordsmonn og fiskevann og til lokal luftforurensning, og fly som flyr over ca 15 kilometers høyde, bidrar til nedbryting av ozonlaget. I tillegg skaper flyene støyproblemer. Vi må heller ikke glemme at luftfarten også fører med seg utslipp gjennom driften av flyplassene og ikke minst fra transporten til og fra flyplassene. 

FNs klimapanel har utarbeidet en rapport som tar for seg flyproblematikken, med fokus på global oppvarming og nedbryting av ozonlaget. I følge rapporten bidro klimagassutslipp fra flytrafikk med 3,5 prosent av de totale menneskeskapte utslippene av klimagasser i 1992. Dette virker kanskje ikke avskrekkende i utgangspunktet, men da må vi legge til at det forventes en tredobling i flytrafikken de neste 20 årene dersom ingen tiltak iverksettes. Dette gjør luftfarten til en av de raskest voksende utslippskildene. Luftfartens bidrag til global oppvarming er beregnet å utgjøre så mye som 11 prosent i 2050. 

La oss ta et eksempel for å illustrere hvor store klimagassutslipp du forårsaker når du flyr langt. På en tur/retur flyreise fra Oslo til Thailand er din andel av utslippet av CO2 fra flyvningen i underkant av to tonn. Hvis en familie på fire reiser på ferietur til Thailand, vil deres CO2-utslipp fra turen være minst like stort som bidraget deres fra to års bilkjøring! Da har vi kun tatt for oss CO2-utslippene. I tillegg vil utslipp av NOx og vanndamp fra flyet føre til at det totale bidraget til global oppvarming er to til fire ganger større enn bidraget fra CO2 alene. 

Miljøvernminister Guro Fjellanger uttalte i Brennpunkt at det er viktig at Norge er av de land som går foran i arbeidet med å begrense utslippene fra luftfart. Norge har allerede vist vilje til å gjøre noe med problemet. I januar i år innførte vi, som et av de første land i verden, en CO2-avgift på flybensin på 100 kroner per tonn CO2 som slippes ut. Dette utgjør ca. 24 øre per liter drivstoff. Prisen for en liter flydrivstoff er på om lag 1,50 inkludert moms. Det betyr at prisen vil ligge på ca. 1,74 når CO2-avgiften blir lagt til. Det er naturlig å sammenligne med bilbensin. Prisen for en liter 95 oktan var i 1998 på kroner 8,84, inkludert samlede avgifter på 5 kroner. Bilkjørere betaler altså 5 kroner i avgifter for hver liter bensin de kjøper, mens flyselskapene betaler 24 øre. Dette viser at det fortsatt er langt igjen før flyselskaper og -passasjerer fullt ut følger prinsippet om at forurenser skal betale. 

Norge har undertegnet Kyotoprotokollen som krever reduksjon i utslipp av klimagasser. Når vi nå må begynne å vurdere tiltak som skal iverksettes her i landet slik at vi oppfyller Kyotoforpliktelsen, er det naturlig å ta for seg luftfarten. Det er teknisk mulig å fjerne 60.000 "tomme" fly i året. En måte å begrense andelen tomme seter på, er å redusere antall flyavganger. 

Dette vil være et tiltak som også flyselskapene vil spare på ved reduserte utgifter til drivstoff, personell osv. Samtidig vil dette redusere støyplagene for mange mennesker, redusere forsuringsproblemene i jordsmonn og fiskevann og bedre den lokale luftkvaliteten. Så når man skal velge hvilke tiltak som skal gjennomføres for å minske utslippene av klimagasser, bør en økning i CO2-avgiften for fly eller gjeninnføring av seteavgiften tas med i betraktningen. 

Utslipp fra nasjonal luftfart er inkludert i landenes klimagassregnskap, og er dermed medregnet i Kyotoforpliktelsen. Når det gjelder internasjonal flytrafikk, er saken en annen. Ansvaret for å redusere utslippene er overlatt den internasjonale luftfartorganisasjonen, ICAO, på grunn av vanskeligheter med å fordele utslippene på landene. Hvem skal for eksempel ha ansvaret for utslipp fra et britisk fly under en flygning mellom Oslo og Paris? 

ICAOs miljøkomite er nå i ferd med å utrede tiltak for å redusere de internasjonale utslippene av klimagasser fra fly. Norge, som medlem i ICAO, har nå muligheten til å bidra til at reduksjonsmålene blir så ambisiøse som mulig. Uten påvirkning fra medlemslandene er det lite trolig at organisasjonen vil foreslå tiltak som fører til en riktig pris på flyreiser i forhold til størrelsen på miljøproblemene de forårsaker. 

I årene som kommer vil det bli stilt krav til flyselskapene om å begrense miljøbelastningen. Prinsippet om at forurenser skal betale vil bli gjort gjeldende også for luftfarten, og SFT tror at flyselskapene har alt å vinne på å redusere utslippene nå. Så kommer vi oss kanskje ned fra 4. og 5. plass i Europa-rankingen for mest trafikkerte flyruter, ned til en plass der vi hører hjemme i forhold til folketallet og landets utstrekning.