Av Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

Publisert på Nyemeninger.no.

I en gjennomsnittlig OBOS-leilighet finnes det kjemikalier nok til å gjøre alvorlig skade på liv og helse. Har du villa med boder og garasje, er sjansen stor for at du har samlet opp et lite arsenal av lim, løsemidler og lakk som du iallfall ikke må slå ut i avløpet – med mindre du ønsker å spise giftstoffene senere, etter at de har tatt seg en rundtur i kretsløpet.

Fra tid til annen finner noen det for godt å forsyne seg av den fargerike, fine flaska under kjøkkenbenken. Etter et tidels sekunds etterpåklokskap (det var utrolig dumt at du ikke satte den på den øverste hylla), ringer du Giftinformasjonen og forteller hva ungen har svelget eller far har fått i øyet. Her får du hjelp av spesialister som har tilgang på mer detaljert informasjon om innholdet enn det du og jeg kan lese oss til på pakken. I mange tilfeller er det snakk om informasjon som produsentene får unnta offentlighet fordi det er forretningshemmeligheter – men som norske myndigheter har tilgang til og kan bruke for å beskytte helse og miljø.

Det er ingen selvfølge at myndighetene har tilgang på forretningshemmeligheter og samtidig har et system for å bruke informasjonen til noe samfunnsnyttig. Bedrifter med verdifull kunnskap som gir dem fortrinn over konkurrentene, har solid støtte i norsk og internasjonal jus for å holde kunnskapen hemmelig. Norge var ett av de første landene i verden – kanskje det aller første – som løste dette ved å inngå en avtale med næringslivet om tilgang på informasjonen under løfte om at informasjonen ikke skal tilfalle konkurrenter og kun brukes i helse- miljø- og sikkerhetsarbeid.

I dag, den 1. juli, er det nøyaktig 30 år siden Produktregisteret ble opprettet som egen virksomhet. Da hadde forløperen, Kartotek for helsefarlige stoffer, vært i drift ved Yrkeshygienisk institutt siden 1976. I 2008 ble Produktregisteret en del av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Fra å være et gammeldags kartotek er det nå et avansert register over 16 000 kjemiske produkter og 7 300 enkeltstoffer som det brukes mer enn 100 kilo av på årsbasis. Parallelt med god beskyttelse av forretningshemmeligheter, sørger Produktregisteret for å dele kunnskap som gjør hverdagen vår tryggere.

Et eksempel er Produktinformasjonsbanken (www.pib.no), et helt åpent nettsted der forbrukere, bedrifter og myndigheter finner helse- og miljøegenskaper for alle kjemikaliene i Produktregisteret og tusenvis av sikkerhetsdatablader. Noen av de viktigste brukerne, i tillegg til Klif og Giftinformasjonen, er Arbeidstilsynet, Folkehelsa og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Vi i Klif bruker data fra Produktregisteret til å gjøre risikoanalyser av kjemikalier og lage statistikk som viser hvordan bruken av stoffene endrer seg over tid. Vi bruker dataene til å utvikle kjemikalieregelverket og når vi planlegger tilsyn med import, omsetning og bruk av produkter. Ved akutte utslipp, enten det er en lastebil som velter eller et utslipp på norsk sokkel, deles viktig informasjon mellom involverte myndigheter. I tillegg bearbeider vi mye avansert kunnskap og tilrettelegger det for vanlige forbrukere, som på www.erdetfarlig.no.

Norge var som sagt tidlig ute med et slikt register, og en undersøkelse over tilsvarende ordninger i Europa viser at det norske systemet fortsatt er ganske unikt – blant annet kravet om at 100 prosent av sammensetningen i de kjemiske produktene skal deklareres. Våre nordiske naboer har også omfattende og aktive produktregistre, og samarbeidet mellom de nordiske registrene har vært såpass godt at andre europeiske land mener er en god modell for et utvidet og mer aktivt samarbeid over grensene.

Trettiåringen er ingen gammel mann – han er snarere på vei til å bli moden. Fagfolkene i Produktregisteret jobber kontinuerlig for at vi i Klif, andre myndigheter og deg og meg skal kunne nyttiggjøre oss informasjonen best mulig. I det daglige er det et ganske nøysomt arbeid, med håndtering av årlige innrapporteringer og oppdatering av registrene som basisoppgave. En nokså usynlig jobb i byråkratiet, men den dagen du ringer Giftinformasjonen blir du sikkert glad for at noen har denne kunnskapen og kan dele den med andre.