På klimatoppmøtet i Cancún i desember i fjor ble alle verdens land enige om at vi må forhindre at temperaturen på jorda stiger mer enn to grader i forhold til førindustriell tid. 

CO2-fangst og -lagring er et helt nødvendig tiltak for å nå dette målet, både på nye og eksisterende utslippskilder.

Ifølge FNs klimapanel står fossil energi for bortimot 60 prosent av de globale utslippene av klimagasser. Verdens samlede energiforbruk øker hovedsakelig som en konsekvens av og forutsetning for økonomisk vekst i utviklingslandene. Skal verdens utslipp av klimagasser gå ned, må CO2-utslipp fra kull og gasskraftverk reduseres kraftig.

Forskningsleder Mads Greaker i Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt fram simuleringer som viser at uansett hvor dyrt det blir å slippe ut CO2, så vil ikke ettermontering av fangstanlegg på eksisterende kraftverk (det være seg kull eller gass) bli økonomisk lønnsomt. Dermed kommer de ikke inn på markedet.

Ifølge SSB er det rimeligere å rive kraftanlegg og bygge nye med rensing fra dag én enn å ettermontere CO2-fangstteknologi på eksisterende. Greaker hevdet i en debatt i Dagsnytt 18 at det ikke har noen hensikt å utvikle fangstteknologi som er ment å brukes på eksisterende kull- eller gasskraftanlegg.

Modellsimuleringer av framtiden har absolutt sine bruksområder og kan være til stor hjelp i analyser. Men man må være forsiktig med å avfeie karbonfangst på eksisterende anlegg basert på resultater fra en slik modell alene.

CO2 fra fossil kraftproduksjon kan fanges før forbrenning eller etter forbrenning eller knyttet til forbrenning med ren oksygen. Felles for alle konseptene er at de er energikrevende, og ingen av teknologiene er såkalt modne og kommersielt tilgjengelig. Før en teknologi blir "hyllevare", er den dyr.

På teknologisenteret på Mongstad bygges det nå to testanlegg for å utvikle teknologi som fanger CO2 etter forbrenning. Teknologien kan benyttes både ettermontert på eksisterende kull- og gasskraftanlegg, eller som en del av et nytt kraftverk.

Kunnskapen og teknologien som utvikles her vil også kunne benyttes på store industrianlegg som produserer sement, eller på petrokjemiske anlegg.

Fossile energikilder som kull, olje og gass, vil fremdeles være viktige energikilder i framtiden.  Nye kullkraftverk bygges hver uke. Kraftproduksjon basert på gass ser også ut til å få en viktigere rolle i verden framover. Fornybar energi trenger kraftkilder som kan supplere kraftproduksjon på vindstille dager eller når skyene dekker for sola. 

De mange kull- og gasskraftverkene som bygges uten CO2-fangst må forventes å bli stående i lang tid. Er det sannsynlig at de vil bli revet og erstattet av et nytt med integrert fangstteknologi, slik Greakers modellering tilsier?

Ettermontering på eksisterende anlegg er dyrere enn å bygge kraftverket med CO2 fangst fra første driftsdag. Det er det liten uenighet om. Men vil verden greie å redusere klimagassutslippene tilstrekkelig for å nå togradersmålet hvis vi bare skal fange CO2 fra nye kraftverk og ny industri?

Hvilke sektorer skal ta utslippskuttene hvis vi ikke utvikler teknologi som reduserer utslipp fra eksisterende kull- og gasskraftanlegg og annen stor industri?

Det ser ikke ut til å være et spørsmål om vi skal velge karbonfangst og lagring som et av tiltakene for å nå togradersmålet. Det usikre er hvor fort vi kan få teknologien nær nok et kommersielt modent nivå. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA må nærmere 20 prosent av reduksjonen i utslippene tas ved at CO2 fanges og lagres i grunnen hvis de globale utslippene skal halveres innen 2050.

Karbonfangst er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt ennå. Derfor må Norge, EU og resten av verden inn med finansiering for å framskynde en helt nødvendig teknologiutvikling i kampen mot klimaendringer. Kostnadene for menneskene og naturen kan bli store dersom togradermålet ikke nås. Reduksjon av klimagassutslipp fra dagens kull- og gasskraftverk og annen storindustri blir derfor helt nødvendig.