Stadig mindre kvikksølv tilføres norsk natur. Likevel blir det mer kvikksølv i ørret og abbor i sørnorske vann.

Forskerne forsøker å finne svar på gåten, men saken viser hvor vanskelig det er å forutsi miljøgifters vandring i naturen.

De aller fleste av oss unngår kvikksølv og andre helse- og miljøskadelige stoffer i så store konsentrasjoner at vi merker skadevirkninger. Men små, små mengder får vi daglig i oss fra lufta vi puster, maten vi spiser og tingene vi bruker. Stoffene hoper seg opp, og over tid samler vi opp en cocktail av kjemikalier i kroppen.

Kvikksølv er bare én av disse miljøgiftene, men også en av de verste. Stoffet kan blant annet gi alvorlige skader i nervesystemet og fostre er spesielt utsatt.

Fisk er noe av det sunneste vi kan spise, men noen typer ferskvannsfisk inneholder helseskadelige mengder kvikksølv. Siden 1990-tallet har Mattilsynet advart gravide og ammende mot å spise gjedde, abbor over 25 cm, og ørret og røye over 1 kilo. Andre bør ikke spise slik fisk mer enn en gang i måneden i gjennomsnitt. Forurensningen kommer i all hovedsak med luftstrømmer fra andre land.

Ingenting tyder på at disse kostholdsrådene blir opphevet med det første. En undersøkelse av abbor i 28 innsjøer i Sørøst-Norge viser at fisken inneholdt 60 prosent mer kvikksølv i 2008 enn den gjorde i 1991. Nye undersøkelser viser den samme trenden for ørret.

Funnene overrasker fordi tilførslene av kvikksølv til norsk natur er redusert i den samme perioden. Norske utslipp er redusert fra sju tonn til under ett tonn siden 1985. Tilførsel via luftstrømmer fra andre land har også gått ned og tilsvarer i dag to og en halv ganger så mye som de norske utslippene. Det er heller ingen kjente kilder til kvikksølv nær innsjøene som er undersøkt.

Det mest sannsynlige er derfor at kvikksølvet allerede er lagret i naturen nær innsjøene, trolig i jorda, og har begynt å lekke ut i vannene. Forskere fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som har fått i oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) å bidra til svar på denne gåten, mistenker at klimaendringer, skogbruk og mindre sur nedbør kan ha betydning.

Klimaendringene gir blant annet mindre frost og kraftigere regnskyller, og stoffer i jordsmonnet vaskes raskere ut. Men forskerne tror kvikksølvgåten er mer komplisert.

Dette er arbeidshypotesene:

• Varmere og våtere vær øker omdannelsen av kvikksølv i jord og innsjøenes sedimenter til metylkvikksølv, en svært giftig form av kvikksølv som kan hope seg opp i fettvevet til dyr og mennesker.
• Skogsdrift kan tilføre mer humus (den mørke jorda som består av plante- og dyrerester) til innsjøene. Humus farger vannet brunt, og mindre lys nede i vannet reduserer den naturlige nedbrytningen av metylkvikksølv. Skogdrift kan også føre til økt produksjon av metylkviksølv i jorda.
• Mindre sur nedbør bidrar til økt utlekking av humus til innsjøene. Humus påvirker transport og omdanning av kvikksølv.

Forskerne er nå i felt. De har startet årlige undersøkelser av kvikksølv i fisk, i fiskens byttedyr og i vann, klima og vannkjemi.

Kystfisk er også under lupen. Torsk fra Oslofjorden og Grenland har mer kvikksølv i fileten enn for 10 år siden. I Hardanger er det funnet brosme med kvikksølvnivåer som er fem ganger høyere enn EUs grenseverdi for sjømat, men det er uklart om mekanismene er de samme som i ferskvann.

Kvikksølvgåten viser hvor vanskelig det er å forutsi effektene av miljøgiftutslipp på grunn av kompleksiteten i naturen. Muligens er den et eksempel på at klimaendringene forsterker eksisterende miljøproblemer. Den understreker også betydningen av å strupe utslippene av miljøgifter så mye som overhode mulig.

De bekymringsfulle resultatene viser også viktigheten av miljøovervåkningen som gjør det mulig å oppdage slike tendenser, og den innsatsen miljømyndighetene i Norge og flere andre land gjør for å få på plass en verdensomspennende konvensjon for å regulere bruken av kvikksølv.