Under overskriftene ”Grønn bløff” og ”Miljøkravene går opp i røyk” er Ny Tid i utgaven 19. mai kritisk til det norske systemet for handel med CO2-kvoter. Avisen konkluderer på lederplass med at ”kvotereguleringen har så langt vist seg fullstendig meningsløs og helt uten effekt”. SFT mener Ny tid ikke har holdepunkter for disse påstandene.

Klimaendringene er en av de største utfordringene verden står overfor. Kyotoprotokollen, som trådte i kraft i 2005, er et første skritt for å møte denne alvorlige utfordringen. Den inneholder konkrete utslippsforpliktelser for industrilandene. Norge har forpliktet seg til at utslippene av klimagasser ikke skal øke med mer enn én prosent i perioden 2008-2012 i forhold til utslippene i 1990. Protokollen åpner imidlertid også for at landene som et supplement til nasjonale tiltak, kan gjennomføre utslippsreduksjoner og/eller kjøpe kvoter i andre land.

Norge valgte i likhet med EU å innføre et kvotesystem allerede fra 2005. Dette ble gjort både for å oppnå større utslippsreduksjoner i perioden 2005–2007, men minst like viktig for å høste erfaringer og være godt forberedt til å bruke kvotehandel som et effektivt virkemiddel i Kyotoperioden 2008-2012.

Et kvotesystem med fritt omsettelige CO2-kvoter stimulerer til kostnadseffektive løsninger ved at utslippsreduksjonene gjennomføres der det er rimeligst. Kvotehandel bidrar til at vi får mer miljø for pengene. Kvotesystemet har vist seg å fungere bra både for tildeling av kvoter, rapportering og godkjenning av utslipp og oppgjør av kvoteplikten. Det er opprettet flere markedsplasser for kjøp og salg, og sett i forhold til at dette er et nytt marked, har det vært stor omsetning.

I systemet fastlegges den totale utslippsrammen gjennom tildelingen av kvoter. Den miljømessige effekten avhenger derfor av hvor mange kvoter som fordeles i markedet. Både i Norge og i EU utformes det nå regler for tildeling av kvoter for perioden fra 2008. Disse reglene vil være avgjørende for hvilken miljøeffekt kvotesystemet vil ha i neste periode.

I mars 2005 tildelte SFT kvoter for hele perioden 2005–2007 til 51 bedrifter, dels basert på prognoser og dels basert på historiske tall. Det er ikke riktig når Ny tid skriver at bedriftene fikk tildelt kvoter på 95 prosent av det de slapp ut året før. Det var de historiske utslippstallene i perioden 1998-2001 som ble lagt tilgrunn for tildelingen.

Det er for tidlig å konkludere med hvor store utslippsreduksjoner kvotesystemet så langt har bidratt til, uten en grundig analyse. SFT er likevel sikker på at kvotesystemet har ført til at bedrifter har økt bruken av ikke-fossile energikilder, men at utslippsreduksjonene trolig var små i 2005. Det er vanskelig å tro at kvotesystemet i løpet av bare ett år skal kunne medføre store reduksjoner. SFT tror imidlertid at kvotesystemet kan gi inntil 0,5 millioner tonn mindre CO2 i løpet av 2005-2007.

Den totale kvotemengden er på snaut 20,5 millioner kvoter. Virksomheter som er tildelt kvoter på bakgrunn av prognoser, skal hvert år før utdeling av årets kvoter finner sted, dokumentere overfor SFT at betingelsene for opprinnelig tildelt kvotemengde fortsatt er til stede. SFT reduserte kvotemengden til Gasscos anlegg på Kårstø med over 50 000 kvoter for 2006 på grunn av utsettelsen av gasstilførsel fra Kristinfeltet. 17 andre kvotepliktige bedrifter fikk også redusert eller trukket tilbake sin tildelte kvotemengde for 2006. Samlet ble den tildelte mengde kvoter for 2006 redusert med mer enn 450 000 kvoter fordi betingelsene som opprinnelig tildelt kvotemengde bygde på, ikke lenger er til stede.

Det er ikke riktig slik Ny Tid hevder at bedrifter som ikke klarte å redusere utslippene med fem prosent i 2005, skal bøtelegges med 40 euro per tonn. I et kvotesystem vil noen aktører velge å kjøpe kvoter istedenfor å gjennomføre utslippsreduksjoner, fordi dette er mer kostnadseffektivt. Akkurat som det er mulig å kjøpe seg fri i et avgiftsregime, vil det være mulig å kjøpe seg fri i et kvotesystem. Fordelen med et kvotesystem fremfor et avgiftsregime, er imidlertid at utslippstaket er bestemt på forhånd.

SFT mener at kvotehandel som virkemiddel for å redusere utslippene av klimagasser, er på rett vei. Forholdene er lagt godt til rette for å benytte kvotehandel som et effektivt virkemiddel for å oppnå utslippsreduksjoner. Miljøeffekten avgjøres gjennom hvor mange kvoter som tildeles. Reglene for tildeling av kvoter for neste periode er et politisk spørsmål som skal avgjøres av Stortinget. Vi bør derfor samle oss om å forbedre kvotesystemet. Å avskaffe kvotesystemet vil bare medføre usikkerhet og forsinkelser i arbeidet med å reduseres klimagassutslippene, forsinkelser vi ikke har tid til.