I en kronikk i Aftenposten 8. juli tar forskerne Knut Breivik, Norsk institutt for luftforskning, og Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse, for seg miljøvernmyndighetens satsing på opprydding i norske fjorder. Det er lite hensiktsmessig å bruke milliardbeløp på å rense fjordbunnen for miljøgifter dersom ikke myndighetene får kontroll med aktive forurensningskilder på land, sier de.

Dersom det er skapt inntrykk av at forskerne og miljøvernmyndighetene har forskjellig syn i denne saken, vil vi avkrefte dette. Det vil være meningsløst å fjerne helse- og miljøskadelige giftstoffer fra sjøbunnen dersom utslippene fikk fortsette. Myndigheten jobber derfor etter prinsippet om at det skal være tilstrekkelig kontroll med utslippene før vi renser sjøbunnen.

Vi vil også poengtere at myndighetene ikke skal bruke milliardbeløp på å rense fjordbunnen dersom det viser seg å være en dårlig investering. Det er dette det nasjonale sedimentprosjektet skal kartlegge. Pilotprosjekter i fem norske fjordområder skal gi økt erfaring og kunnskap om planlegging, organisering og gjennomføring av tiltak. Innen 2005 skal det utarbeides fylkesvise tiltaksplaner for de mest forurensede områdene, og innen 2009 for de resterende kyst- og fjordområdene.

Dette arbeidet er godt i gang, og skal sørge for at tiltak mot kilder og forurenset sjøbunn ses i sammenheng og gjennomføres i riktig rekkefølge. Samtidig skal ikke disse planene sinke fremdriften i arbeidet med å rydde opp der sedimentforurensningen er så alvorlig at tiltak åpenbart vil ha effekt.

Breivik og Ottesen viser til beregninger for Indre Oslofjord som tyder på at luftbåren PCB (polyklorerte bifenyler er en av de farligste og mest kjente miljøgiftene vi har) og gradvis utlekking av PCB fra større områder med moderat forurenset sjøbunn har større betydning enn tidligere antatt. Samtidig vet vi at de høye miljøgiftkonsentrasjonene vi finner mange steder langs kysten ikke kan forklares med langtransport. Her må det være lokale kilder som er hovedforklaringen.

Breivik og Ottesen advarer mot urealistiske forventinger om snarlig opphevning av kostholdsråd som følge av innsatsen for å redusere miljøgiftproblemene i norske fjorder. Det betyr ikke at undersøkelser av sedimenter og fjerning av helse- og miljøskadelige giftstoffer er bortkastet. Det er mange ubesvarte spørsmål og arbeidet er komplisert, men vi vet at utslippsreduksjoner og tiltak gjennomført i riktig rekkefølge gir oss et bedre havmiljø. Usikkerheten er knyttet til hvor stor denne effekten blir – og hvor raskt. Det er uansett et dårlig alternativ å ikke gjøre noe.