Jeg er glad for at folk engasjerer seg i miljøpåvirkningene fra gruvedrift. Mye tyder på at det kan bli flere slike saker i årene som kommer, og det er bra at det stilles kritiske spørsmål som belyser miljøutfordringene ved denne næringen.

Den siste uka har det vært flere presseoppslag om Klifs regulering av Sydvaranger Gruve i Kirkenes og miljøkravene til norske bedrifter generelt. Oppslagene har skapt et inntrykk av at vi har latt oss presse til å svekke kravene til testing av kjemikalier. Det har vi ikke.

Vi har ikke latt oss presse, og vi har ikke svekket kravene. Men vi har ikke vært flinke nok til å forklare hva vi har gjort. La meg forsøke nå.

Vi har endret et standardkrav om hvilken dokumentasjon virksomheter skal ha om kjemikalier de bruker som kan havne i miljøet og forurense. Det opprinnelige kravet til dette var så spesifisert og absolutt utformet at det ikke var fornuftig.

Virksomhetene hadde en ufravikelig plikt til å teste alle kjemikalier for nedbrytbarhet, bioakkumulering og giftighet. Dette kunne i enkelte tilfeller medføre en plikt til å gjennomføre tester som var unødvendige og irrelevante.

Et eksempel: Hvis det allerede er godt vitenskapelig dokumentert at et stoff ikke brytes ned i naturen, er det unødvendig å gjennomføre nye tester på nedbrytbarhet.  Det var altså krav om informasjon som kostet mye å frambringe, men som likevel ikke brakte nyttig kunnskap.

Det andre problemet var at kravet, slik det var formulert, også kunne leses som en begrensning av virksomhetenes plikt til kunnskap om stoff de bruker som kan havne i miljøet. Alle virksomheter har en generell, grunnleggende plikt til å dokumentere miljøpåvirkning fra sin aktivitet.

Vi fjernet derfor det altfor spesifikke kravet til testing og erstattet det med et mer generelt krav som understreker den grunnleggende plikten til å ha kunnskap om miljøpåvirkningene av kjemikalier som brukes. Det synliggjør bedre hvor omfattende dokumentasjon om stoffenes miljøegenskaper vi krever.

Denne endringen er gjort for alle norske virksomheter med krav fra Klif. Når det gjelder Sydvaranger Gruve spesielt, så har vi i tillegg skjerpet kravene i utslippstillatelsen deres. Det er satt klare grenser for mengder og for hvilke konkrete kjemikalier de kan bruke og slippe ut. Dersom Sydvaranger Gruve har behov for å ta i bruk nye kjemikalier krever det en egen søknad til oss med dokumentasjon av miljøvirkningene.

Det er et grunnleggende prinsipp etter forurensningsloven at alle virksomheter skal kjenne til potensiell miljøskade fra sin virksomhet. Det må de dokumentere i søknader til oss, og denne kunnskapen inngår i vår vurdering av om det skal gis tillatelse og i så fall på hvilke vilkår.

Både før og etter endringen av kravet vårt om kjemikaliedokumentasjon har altså alle virksomheter en ufravikelig plikt til å dokumentere miljøpåvirkningen av kjemikaliene de bruker.

Tro meg – vi ville aldri ha endret kravene for alle norske virksomheter i disfavør av miljøet. Endringen ble ikke gjort etter press, men fordi vi innså at det gamle kravet ikke var bra. Endringen var ikke en skjerping av virksomhetenes plikter, men heller ikke en svekkelse.

Endringen innebærer en fornuftiggjøring og en substansiell forbedring både for virksomhetene og for miljøet. Bedriftene risikerer ikke lenger å måtte gjøre tester som kan være unyttige, samtidig som den klare plikten til å framskaffe solid dokumentasjon på kjemikalienes miljøegenskaper kommer tydeligere fram nå enn før.