Hvis ikke miljøpolitikken blir mer langsiktig og helhetlig, vil vi bruke opp ressursene og undergrave livsgrunnlaget vårt.

Det er hovedbudskapet i den mest omfattende gjennomgangen av miljøtilstanden i Europa noensinne, Miljøstatus i Europa 2010. Rapporten, som også omfatter norske forhold, ble offentliggjort i går av Det europeiske miljøbyrået (EEA).

Miljøtiltak virker. Det betyr ikke at dagens miljøpolitikk ikke virker. Tvert imot, understreket professor Jacqueline McGlade, miljøbyråets sjef. Fra podiet i Europaparlamentet i Brussel i går sa hun at det er gjort en betydelig innsats for å beskytte mennesker og natur mot forurensning og andre miljøproblemer i Norge og de andre europeiske landene det siste tiåret.

Hun pekte på tegn til bedre luft- og vannkvalitet mange steder, selv om utfordringene fortsatt er store. Norge og EU-landene har redusert utslippene av klimagasser de siste årene, og produksjonen av fornybar energi øker.

Større utfordringer. Men selv om rapporten synliggjør store framskritt i miljøarbeidet de siste ti årene, gir den oss ingen grunn til å senke skuldrene. Mer enn 1000 fagfolk og forskere fra 38 land, inkludert Norge, har bidratt til å gi et helhetlig bilde av hvordan det står til med miljøet i disse landene. Konklusjonen er at de største utfordringene ligger foran oss.

Fragmentert. Professor McGlade var klar og tydelig på at miljøpolitikken må styrkes. Svakheten i dag er at miljøpolitikken delvis er for fragmentert til å kunne hanskes med noen av de mest alvorlige miljøtruslene vi står overfor.

Blant annet mener Det europeiske miljøbyrået at det er usannsynlig å nå det såkalte togradersmålet, som innebærer at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke skal øke med mer enn to grader dette århundret. Større innsats og kraftigere virkemidler er i så fall nødvendig, både i Europa og ellers i verden, fastslår Miljøbyrået.

Forbruket truer økosystemene. Det er særlig Europas og verdens stadig voksende bruk av naturressurser Miljøbyrået er bekymret for. Fra 2000 til 2007 økte Europas ressursbruk med 7,9 prosent. En gjennomsnittlig europeer forbruker i dag fire ganger så mye ressurser som en afrikaner og tre ganger så mye som en asiat.

Menneskenes forbruk av naturressurser rokker ved den økologiske stabiliteten. Klimaendringene er hittil de mest tydelige tegnene på denne ustabiliteten, og en rekke globale tendenser tyder på at økosystemene står overfor større farer i framtiden, sier McGlade. Oppgaven hennes er å gi faglige råd til Norge og de andre landene som er medlem av byrået.

Økt risiko. Ressursbruken øker presset på alle de tjenestene naturen gir oss og som vi er avhengig av – som produksjon av mat og drikkevann eller regulering og kontroll av klimaet og smittsomme sykdommer. De komplekse sammenhengene, omfanget av utfordringene og hastighetene på endringene som skjer, øker risikoen for alvorlige miljøproblemer.

Erfaring viser at det ofte tar 20-30 år fra et miljøproblem blir kjent og settes på dagsordenen, til en får full forståelse av virkningene. Det europeiske miljøbyrået advarer mot så lange tidsmessige etterslep i framtida.

Henger sammen. Miljøproblemene henger sammen og forsterker hverandre. Det viser rapporten i all tydelighet. Hvis ikke miljøpolitikken blir mer langsiktig og helhetlig, vil vi bruke opp ressursene og undergrave livsgrunnlaget vårt. Miljøbyrået konkluderer med at vi ikke lenger kan forholde oss til miljøproblemene som adskilte og ukompliserte saker.

I mange år har vi oppnådd mye med bedre teknologi og strengere regulering av utslipp fra industri og andre kilder. Men rapporten slår fast at klimaendringene, tap av biologisk mangfold, forurensning, ressursbruk og miljøbetingete sykdommer ikke lenger kan ses isolert fra hverandre, men at de må ses – og motarbeides – i sammenheng.

Irreversibel skade. Miljøstatus i Europa 2010 spår ikke noe nært forestående miljøsammenbrudd. Byrået skriver imidlertid at noen lokale og globale terskler er i ferd med å overskrides, og at negative miljøtendenser kan komme til å føre til dramatisk og irreversibel skade på noen av de økosystemer og tjenester som vi tar for gitt.

Vi har verktøyene. Veien videre må være at vi i større grad forstår og ser klimaendringer, biologisk mangfold, ressursbruk og menneskers helse i sammenheng, og integrerer miljøpolitikken i enda større grad i all samfunnsplanlegging.

Miljøbyrået peker på langsiktig og helhetlig planlegging, grønn skattereform, forebygging av forurensning, føre var-prinsippet og bedre ressursregnskap som noen av de viktigste verktøyene for å lykkes.

Sterke budskap. Miljøstatus i Europa 2010 kommer med sterke budskap, men ingen dommedagsrapport. Den peker på hva vi kan gjøre for å møte dagens og framtidas miljøutfordringer, og bør leses av alle som jobber med miljøvern.