Nasjonen Norge skal på en kraftig klimakur. Starten på kuren markeres med et seminar i Oslo i dag. Klimaforliket fra sist vinter har som mål at Norge innen 2020 skal ha slanket bort en fjerdedel av dagens klimagassutslipp.

Hva er konsekvensene av en slik kur? Kanskje høyere bensinpris, men også et mye større utvalg av billigere lavutslippsbiler, bedre kollektivtrafikk og renere byluft? Kanskje høyere strømpris, men også boliger med lavere energibehov takket være bedre byggeteknikk og varmegjenvinning, fri for glødelamper og panelovner

Klimakur 2020 er navnet på en prosess som skal synliggjøre hva Norge kan gjøre for å redusere klimagassutslippene med 15–17 millioner tonn innen 2020. Da snakker vi ikke om kjøp av utslippsreduserende tiltak i andre land.

Klimakuren skal oppfylle målet om å ta to tredjedeler av utslippsreduksjonene hjemme. Sammen med statens finansiering av utslippkutt i andre land skal dette sørge for at Norge innen 2020 har redusert utslippene med 30 prosent i forhold til 1990. Dette er et skritt på veien mot å bli et klimanøytralt land i 2030.

I løpet av det neste året skal en gruppe av flere statlige fagmyndigheter lage oppskrifter på ulike virkemidler og tiltak. Denne faggruppa består av Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Vegdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn (SFT), som skal lede gruppa. Myndighetene vil involvere forskere, næringslivet, miljøorganisasjoner og andre kunnskapsmiljøer i arbeidet.

I dag blir bakgrunnen for klimakuren og mandatet for arbeidet presentert på et åpent seminar hos SFT. Planen er at faggruppa i november 2009 legger en meny av virkemidler og tiltak fram for regjeringen.

Her må det være så mange fristende retter at regjeringen i 2010 kan tilby Stortinget en diett som slanker bort 15-17 millioner tonn av Norges klimagassutslipp innen 2020. For å nå målet, må alle samfunnssektorer bidra med betydelige kutt. Hver stein må snus.

Hva slags tiltak og virkemidler kan være aktuelle? Vi skal ikke forskuttere faggruppas menyforslag. Den kommer sikkert til å inneholde både velsmakende og mindre attraktive retter.

SFT har i våre analyser av klimatiltak i 2005 og 2007 kommet opp med en rekke tiltak som kan iverksettes for å kutte klimagassutslipp innen alle sektorer. Det kan være å fange CO2 fra industriutslipp, mindre forurensende biler, gassferjer og overgang fra oljefyr til biovarme. Det kan også være bedre utnyttelse av energien i husholdninger, næringslivet, industrien og ikke minst innen offshoresektoren.

Disse og mange flere tiltak vil bli utredet fram mot november 2009. Faggruppen vil også vurdere egnede virkemidler. I tillegg til kvotehandel og CO2-avgift vil pålegg, forbud og støtteordninger også bli vurdert.

Rapporten skal vise fram et mangfold av muligheter og beskrive konsekvenser av disse. Så blir det opp til politikerne å velge hva man vil gå videre med. Vårt mål er at rapporten blir det viktigste beslutningsgrunnlaget når vurderingene av klimapolitikken og behovene for endrede virkemidler etter planen legges fram for Stortinget i 2010.

Er Norge klar for en klimakur? Jeg tror det. Folk flest ønsker å bidra til at vi hindrer de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Men de færreste tar frivillig på seg kostnader og ulemper hvis ikke andre gjør det. Tiden er med andre ord moden for koordinerte og helhetlige tiltak hvor ingen enkeltaktører føler at de må dra lasset alene.

Med et felles løft, basert på løsninger mange har bidratt til, så vil vi oppleve at klimakuren er fullt ut gjennomførbar og har mange positive effekter både på kort og lang sikt for hver enkelt av oss.