I klimaforliket fastsatte Stortinget nasjonale klimamål; Vi skal være karbonnøytrale senest i 2050, og innen 2020 skal vi kutte de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Utslippsreduksjoner som tilsvarer 12 til 14 millioner tonn CO2 skal tas i Norge.

I prosjektet Klimakur 2020 har vi kartlagt mulige tiltak og virkemidler for å oppnå utslippsreduksjoner i Norge. Dette har vi gjort sammen med Statens vegvesen, Oljedirektoratet og NVE. Utredningen viser at vi kan nå Stortingets mål om å redusere utslippene med 12 til 14 millioner tonn innen 2020, men at dagens virkemidler og forventet økende kvotepris ikke vil være tilstrekkelig for å nå målene. Klimakur viser at det vil være nødvendig å gjennomføre tiltak med kostnader opp til 1100–1500 kroner/tonn CO2 for å nå Stortingets mål. Kvoteprisen i EU er til sammenligning anslått til 350 kroner/tonn i 2020.

Med ambisiøse mål om å redusere utslippene av klimagasser vil det bli knapphet på utslippsrettigheter framover, og prisen på utslipp vil øke både globalt og i Norge. Men det er stor usikkerhet knyttet til videre internasjonale forhandlinger og dermed stor usikkerhet knyttet til framtidige utslippspriser.

Usikkerheten fører til at markedet blir ”overlatt til seg selv” og ikke tar inn over seg økende priser på klimagassutslipp, som er nødvendig for å nå målene. Det investeres og bygges som om utslippsprisen skal forbli lav langt inn i framtiden. Det offentlige trenger ikke å forholde seg like passivt til denne usikkerheten som markedet. Offentlig politikk kan legge til grunn at Norge og verden faktisk når fastlagte mål for utslippsreduksjoner. Da må vi ta inn over oss at det i framtiden vil bli betydelig høyere kostnader på utslipp av klimagasser. Både private aktører og det offentlige bør stilles overfor tydelige signaler om høyere framtidige utslippskostnader når en beslutter langsiktige investeringer.

Konsekvensene av høyere priser på klimagassutslipp bør inn i kalkyler av offentlige investeringsprosjekter, for eksempel ved utbygging av infrastruktur for transport og energiforsyning og ved beslutning om framtidige utbyggingsløsninger i petroleumssektoren. I retningslinjer knyttet til plan- og bygningsloven bør også framtidig høyere prissetting av utslipp inngå i beslutningsgrunnlaget.

I NOU 2009:16 anbefaler utvalget at en karbonprisbane og anslag for framtidige kraftpriser tas inn i Finansdepartementets rundskriv om nytte-kostnadsanalyser, slik at dette blir obligatorisk for alle samfunnsøkonomiske analyser i staten.

Klimakur 2020 skal danne grunnlag for en stortingsmelding neste år. Det er nå lagt fram et beslutningsgrunnlag – mulighetene for utslippsreduksjoner og kostnader ved ulike tiltak er grundig utredet.  Klimakur 2020 viser at det er behov for nye virkemidler for å realisere målene for nasjonale utslippsreduksjoner – og at det haster.

Hvordan målsettingen i klimaforliket skal nås, innebærer politiske valg. Fastsatte mål bør følges opp med konkrete virkemidler. Hvis ikke, oppstår unødig usikkerhet.

Boligfeltene, transportsystemene, fabrikkene og energiløsningene som utformes i dag, skal vare lenge. De blir til fysiske rammebetingelser for framtidens utslipp. Målet om reduserte utslipp krever at forventninger om framtidige økende priser på klimagassutslipp blir vektlagt når investeringsbeslutninger tas i dag. Hvis ikke, risikerer vi å foreta investeringer som gjør veien mot langsikte klimamål dyrere og vanskeligere.