Hvordan virker klimatiltakene og hvor lang avstand er det til klimamålene? Klima- og forurensningsdirektoratet mener det er behov for mer systematisk og treffsikker kunnskap om dette og foreslår å etablere et nytt helhetlig resultatoppfølgingssystem for målene i klimapolitikken.

Riksrevisjonen kom tidligere i år med kritikk av styringen i klimapolitikken. Den påpeker at det er vanskelig å vurdere om Norge kommer til å nå egne klimamål, fordi myndighetene ikke systematisk måler effekten av tiltak og virkemidler på dette området. Riksrevisjonen etterlyser derfor et bedre styringssystem i klimapolitikken.

Ved en gjennomgang av Norges siste rapport til FNs klimakonvensjon etterspørres også en bedre oversikt over og beskrivelse av effekten av tiltak og virkemidler i Norge.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) tar utfordringen fra Riksrevisjonen og klimakonvensjonen. Vi foreslår å lage et klimakompass, som kan fortelle oss hvor vi står og hvor vi kan gå videre for å nå målene i klimapolitikken.

Hvor står vi og hvor skal vi

Klif har laget en plan for bedre helhetlig resultatoppfølging av klimapolitikken. Vi ønsker å sette i system en regelmessig full gjennomgang av tilstanden i norsk klimapolitikk som gir svar på hvordan klimatiltakene virker og hvor vi står i forhold til klimamålene.

Vi må både se oss tilbake og lære av det som har blitt gjort, samtidig som vi ser framover og analyserer forventet utvikling. Kunnskap om virkemidler som er iverksatt og hvilke som gir størst miljøgevinst er avgjørende for å kartlegge hva vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene ytterligere.

Deler av dette utarbeides i dag, men vi mener det bør gjøres mer systematisk og vi ser for oss å levere en samlet rapport om dette annenhvert år. Det vil gi politikerne et best mulig redskap å navigere etter i klimapolitikken.

Det haster

Klimagassutslippene må ned i Norge og i verden, og det haster. Ifølge FNs klimapanel må utslippene ned med 50 – 85 % innen 2050 og utslippstoppen må være nådd innen 2015 – hvis det skal være mulig å nå 2 graders målet (at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke skal øke med mer enn 2 grader i forhold til førindustriell tid).

Utfordringen er enorm, for som vi vet er det forventet økning i utslippene fra fossile energikilder i verden framover. Årsaken er et stadig økende energibehov først og fremst på grunn av en etterlengtet velstandsutvikling i de fattige landene.

Pilen for utslipp peker rett opp, men må snus rakst og peke rett ned. Vi har bare tiden og veien og knapt nok det. Internasjonalt går klimaarbeidet i motbakke for tiden.  Klimaforhandlingene står i stampe og en ny forpliktende avtale på klimatoppmøtet i Cancun i Mexio henger i en tynn tråd. Desto viktigere er det at Norge, som ønsker å være pådriver for en ny klimaavtale, viser at det går an å redusere utslippene våre her hjemme. 

Se alt i sammenheng

Klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor. Utfordringene knyttet til å redusere klimagassutslippene er sammensatt og sektorovergripende, derfor er det særlig viktig å ha et helhetlig og solid system for oppfølging av resultatene nettopp på klimaområdet.

Kunnskap om utviklingen på alle fronter er nødvendig for å vurdere hvor det svarer seg mest å sette inn tiltak. Vi ønsker å ta et hovedansvar for et slikt resultatoppfølgingssystem på klima, slik vi gjør på andre forurensningsområder, men en vi er avhengig av samspill med andre viktige aktører.

I arbeidet med et bedre resultatoppfølgingssystem av målene i klimapolitikken ønsker vi å fortsette det gode samarbeidet med andre etater fra arbeidet med Klimakur 2020.

Innlegg i Stavanger Aftenblad