SFT mener det kan være uforsvarlig å utvide utvinningen av olje og gass i Barentshavet fordi konsekvensene av de eksisterende og planlagte aktivitetene ikke er utredet godt nok. Et større oljeutslipp kan få dramatiske konsekvenser for sjøfugl og fiskeressurser, og vi kjenner ikke langtidseffektene av akuttuhell og driftsutslipp. Det bør lages en samlet forvaltningsplan for Barentshavet før petroleumsvirksomheten utvides.

Det overordnete målet for miljøvernforvaltningen er å sikre miljøet best mulig mot negativ påvirkning fra olje- og gassproduksjonen, Barentshavet er ett av de mest miljøfølsomme områdene på norsk sokkel. Driftsutslipp fra petroleumsvirksomheten og eventuelle akutte utslipp av olje og kjemikalier kan få store konsekvenser for miljøet.

Stortinget har vedtatt at flere områder i Barentshavet skal åpnes for leteboring. De siste olje- og gassfunnene øker mulighetene for lønnsom utvinning av ressursene. Foreløpig gjelder utbyggingsplanene kun gass og kondensat på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, men det er stor sannsynlighet for at det blir oljeproduksjon i nær framtid. SFT har bedt om en grundigere konsekvensutredning før Snøhvitfeltet bygges ut.

Vi mener langtidseffektene ved utslipp av olje og kjemikalier foreløpig ikke er godt nok dokumentert. Den kunnskapen vi har blir dessuten bare brukt til å bedømme miljørisikoen knyttet til hvert enkelt utbyggingsprosjekt og ikke for området som helhet.

Sårbare økosystemer

Barentshavets økosystemer er særdeles sårbare. Negative effekter på nøkkelartene kan føre til store endringer i fiskebestandene. Akutt oljeforurensning kan skade store mengder sjøfugl med internasjonal verneverdi. Værforholdene gjør dessuten at beredskapen mot akutt forurensning er redusert store deler av året.

I Stortingsmelding nr. 40 (1988-89) Åpning av Barentshavet Syd for letevirksomhet ble det både pekt på kunnskapsmangelen om effektene på sårbare naturressurser og på redusert effektivitet av beredskap mot akutt forurensning. Under forberedelsene gjorde SFT oppmerksom på at beslutningsgrunnlaget ikke ble tilstrekkelig når bare letevirksomheten ble konsekvensutredet, mens de største utslippene og miljøpåvirkningene kommer i utbyggings- og driftsfasen.

Det er fortsatt slik at det er bare er letevirksomheten som konsekvensutredes. Vi har ved flere anledninger gjentatt og forsterket kravet om et fullstendig beslutningsgrunnlag før nye områder åpnes for petroleumsvirksomhet. I det norske konsesjonssystemet gis det tillatelser til letevirksomhet som samtidig er tillatelse til utvinning og drift. Dette betyr i praksis at det er svært vanskelig å stoppe en utbygging hvis letevirksomheten fører til drivverdige funn.

Samlet forvaltningsplan

SFT mener det er viktig at det lages en samlet forvaltningsplan for Barentshavet. Alle aktiviteter som påvirker økosystemene, bør vurderes i sammenheng før olje. og gassproduksjonen i området utvides og eventuelle andre aktiviteter settes i gang. En slik plan må være basert på en helhetlig konsekvensutredning og den må lages nå, før virksomheten er kommet så langt at det blir vanskelig å snu utviklingen. SFT ser dette som en forutsetning for bærekraftig bruk av området.

Bakgrunnen for vårt ønske om en samlet forvaltningsplan for Barentshavet er at:

• Dette er et av verdens rikeste områder for fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Mange bestander er internasjonalt verneverdige. Fiskeressursene skal dessuten danne grunnlag for bærekraftig høsting for kommende generasjoner, også etter at oljealderen er slutt.

• Økosystemene er i hovedtrekk kjente, men vi vet lite om hvordan forurensninger påvirker arter og systemer, særlig når det gjelder langtidseffekter av akutt forurensning og operasjonelle utslipp.

• Lang mørkeperiode og lave temperaturer gir lang nedbrytningstid for olje og kjemikalier. Sammen med tidvis store bølgehøyder gir dette sterkt reduserte muligheter for beredskap mot akutt forurensning. Svakere infrastruktur i Nord-Troms og Finnmark enn ellers i landet bidrar også til å svekke beredskapen.

• I områder med drivis vil olje og kjemikalier kunne fryse inn og bli transportert til andre steder hvor de vil smelte ut i de biologisk mest aktive periodene på året.

• Konsekvensene av letevirksomhet er utredet for deler av området, men det er driftsfasen som gir de største effektene på miljøet.

• Erfaringene fra leteboringene i 2000 og 2001 tilsier at miljørisikoen ved en eventuell akutt forurensning er svært høy, selv med borebegrensninger i de periodene naturressursene er mest sårbare. Ved produksjon og drift er det vanskelig å få gjennomslag for boretids- eller produksjonsbegrensninger. Dermed vil risikoen for miljøskade ved forurensning øke.

Langsiktig perspektiv

SFT ser at det er en interessekonflikt mellom raskt å undersøke omfanget av olje- og gassressursene og hensynet til det marine miljøet. Vi mener myndighetenes utgangspunkt må være en føre var-holdning og et ønske om en forvaltning av ressursene i et langsiktig perspektiv.

SFT ønsker at det blir krevet en reell framstilling av konsekvensene for alle fasene ved en utbygging i Barentshavet. Spesielt er det viktig å få fram usikkerheten om de sårbare naturressursene, både ved utslipp fra normal produksjon og ved akutte utslipp. SFT mener det for eksempel bør vurderes om deler av Barentshavet, spesielt områder med særlig sårbare miljøressurser, eller der hvor beredskap mot akutt forurensing ikke er mulig store deler av året, bør vernes spesielt mot skadelig påvirkning.

Vi mener de prinsipielle spørsmålene om hva Norge ønsker å tillate av olje- og gassproduksjon i Barentshavet bør avgjøres før oljeselskapene bruker store ressurser på å planlegge utbygging og drift. Dette er spesielt viktig slik at miljøvernhensyn ikke blir ignorert på grunn av økonomiske hensyn, men også for å gi forutsigbare rammer for petroleumsnæringen.