Svevestøv øker risikoen for kroniske lungesykdommer, forverret sykdomstilstand og framskyndet dødelighet. Eldre, barn og personer med hjerte- og kar- eller lungesykdommer blir hardest rammet av denne forurensningen.

Det er ikke faglig grunnlag for å frikjenne svevestøv fra piggdekkbruk i denne sammenhengen. Ut fra nåværende kunnskap og føre var-prinsippet er det derfor nødvendig å gjennomføre tiltak for å redusere forurensningen forårsaket av både piggdekkbruk, tunge kjøretøyer og vedfyring. Samtidig er det et stort behov for mer forskning på dette området. 

I en kronikk i Dagbladet 28. desember 2000 setter Per Søstrand, Terje Haug og Sverre Langård spørsmålstegn til kunnskapen om svevestøv og helseeffekter. Forfatterne er kritiske til hvordan helsevirkningene av svevestøv blir beregnet. De mener også at svevestøv fra piggdekkbruk er mindre farlig enn forbrenningsstøv fra blant annet biler (eksos) og vedfyring, og at svevestøvkonsentrasjonen ikke er blitt redusert selv om antall piggdekk har gått ned. Vi ser det derfor som nødvendig å komme med følgende avklaringer: 

Beregningene gir viktig informasjon

Det er godt dokumentert i internasjonale studier gjennomgått av Verdens helseorganisasjon (WHO) at økt konsentrasjon av partikler med størrelse mindre enn 10 µm (PM10) fører til økt risiko for forverret sykdomstilstand og framskyndet dødelighet. Det er denne kunnskapen SFT har benyttet. Men fordi dataene som ligger til grunn for å kvantifisere helseutfallene er usikre, er også beregningene for norske forhold beheftet med betydelig usikkerhet. 

Metoden SFT har brukt til å kvantifisere helsevirkningene er svært utbredt både i Europa og Nord-Amerika. Til tross for at beregningene er usikre, gir metoden likevel informasjon som er viktig når beslutninger om å gjennomføre tiltak mot utslipp fra blant annet veitrafikken skal fattes. Beregningene viser at antallet for tidlige dødsfall som følge av svevestøv kan være betydelig lavere enn 419 (som referert av Søstrand og medforfattere), men det kan også være flere. 

Svevestøv er helseskadelig

Vi er enig med kronikkforfatterne i at de aller minste partiklene trolig skader mest. Vi er derimot uenige når de angir at det er dokumentert at svevestøv fra bruk av piggdekk er mindre farlig enn forbrenningspartiklene. Steintilslaget i asfalt inneholder i varierende grad mineraler som kan tenkes å ha helsemessig betydning. Men kunnskap om virkningene av ulike svevestøvkomponenter er fortsatt begrenset. Derfor må PM10 støvet fremdeles behandles som en samlet type forurensning. 

Svevestøvet er redusert i Oslo

Kronikkforfatterne mener at svevestøv-konsentrasjonen i Oslo ikke er blitt redusert selv om andelen piggfrie dekk har økt. NILUs målinger på veinære målestasjoner av det inhalerbare svevestøvet (PM10) i Oslo tyder på en betydelig nedgang i bidraget fra veislitasje de siste syv årene. 

Når det gjelder hvordan veistøv oppstår, tyder innholdet i artikkelen på en viss misoppfatning som bør korrigeres. Det er riktig at lastebilene virvler opp mest støv, men det støvet de virvler opp er dannet ved piggdekkslitasje først og fremst fra lette personbiler. Det blir derfor feil å rette "hovedskytset" mot de tunge bilene når det gjelder veistøv. Det er piggdekkene som sliter av asfalten og danner veistøv. Dette opphopes under våte veiforhold, og ikke under tørre forhold, som forfatterne skriver. Når det er tørt, virvles støvet opp, mest av lastebilene. 

Lateks ikke farligere enn piggdekk

Kronikkforfatterne mener videre at bruk av piggfrie dekk kan øke nivået av allergifremkallende lateks-forbindelser, siden slike dekk normalt inneholder mer lateks. 

Spørsmålet om den helsemessige betydningen av lateks i veistøv har vært reist internasjonalt. Undersøkelser ved Folkehelsa har så langt ikke kunnet påvise noen økning i forekomsten av lateks-allergener i veistøv etter innføring av piggfrie dekk i Oslo, et funn som også støttes av internasjonale studier fra USA. Det er således ikke holdepunkter for at den positive effekten av redusert bruk av piggdekk vil motvirkes av uheldig innvirkning av lateks i veistøv.