Politikere og andre kan ha blitt forledet ”til å tro at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere klimagassutslippene i transportsektoren”, hevder Vista Analyse i et innlegg i Dagens Næringsliv 3. april. De viser til beregninger et konsulentselskap gjorde for SFT i 2004, som var del av underlagsmaterialet for SFTs klimatiltaksanalyse som ble publisert i 2007.

Vista Analyse kritiserer oss for kun å fokusere på ”synlige” kostnader ved redusert bilbruk og ikke verdsette nyttetapet for folk og samfunn. Det stemmer at underlagsrapporten fra konsulentselskapet kun omtaler direkte kostnader – slik det er vanlig i norske og internasjonale klimatiltaksanalyser. Beregningene tallfestet ikke fullt ut såkalt tapt konsumentoverskudd, det vil si indirekte kostnader eller ulemper som en gjennomsnittsbilist opplever hvis han må begrense bilbruken eller kjøre bil med mindre motor.

Derfor hadde SFTs tiltaksanalyse ikke bare en rangering av tiltak etter kostnader, men også en generell vurdering av ”gjennomførbarhet” – nettopp for å få fram slike skjulte kostnader. SFT konkluderte med at alle tiltakene for å redusere transportomfanget var tilsynelatende billige, men hadde lav eller middels gjennomførbarhet. Vi har altså ikke forledet noen.

Vår jobb er å presentere et best mulig beslutningsgrunnlag for politikernes valg i videreutvikling av klimapolitikken. SFT leder nå et omfattende arbeid, Klimakur 2020, der fem fagetater skal foreslå tiltak og virkemidler for å redusere norske klimagassutslipp med 15 til 17 millioner tonn innen 2020. I dette arbeidet legger vi vekt på å synliggjøre både direkte og indirekte kostnads- og nyttevirkninger for samfunnet av ulike utslippsreduserende tiltakene.

Skal verden klare å unngå de farligste klimaendringene, må alle land og alle sektorer redusere sine utslipp. Ingen sektorer kan skjermes. Heller ikke transportsektoren.