Advokatfullmektig Anja J. Siverts gir i Bergens Tidende 2. januar et ufullstendig og misvisende bilde av hvordan den norske forurensningsloven fungerer. Fakta er at strenge krav til industrien i Norge har gitt betydelige mindre utslipp til miljøet de siste tretti årene.

Det er svært bra at advokatfullmektig Siverts argumenterer for at vi skal ha strenge miljøkrav til industrien i Norge. Vi har i dag en av verdens strengeste forurensningslover. Siverts påpeker helt riktig at loven sier at forurensning er forbudt med mindre det er gitt tillatelse til det. Forbudet mot forurensning etablerer forurensningslovens tillatelsessystem. Dette sikrer at forurensningsmyndighetene får vurdert virksomheten som søker om tillatelse.

Loven sier at forurensningsmyndighetene skal legge vekt på ”de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.” Det gjør at vi får stilt de miljøkravene som vi mener er nødvendig for å motvirke at forurensninger fører til skader eller ulemper. Vi avslår søknaden dersom de miljømessige hensyn ikke ivaretas godt nok gjennom strenge og gjennomførbare krav.

Forurensningsforbudet innebærer likevel ikke at hovedreglen er at vi avslår søknader, men vi stiller alltid strenge krav. Som oftest finnes det tekniske og økonomiske muligheter til å hindre eller begrense utslippene. Virksomhetene får ofte ikke innvilget de utslippsgrensene de søker om. En del ganger avslår vi dessuten ulike deler av det de søker om.

De fleste virksomheter som søker om utslippstillatelse, skaffer seg på forhånd oversikt over det som på fagspråket kalles best tilgjengelig teknikker (BAT) for deres bransje. Bedriftene har derfor nesten alltid beskrevet tiltak for å hindre forurensning når de søker om tillatelse til utslipp. Eventuelt kommer dette inn etter at bedriften har vært i dialog med forurensningsmyndighetene. I tillegg vurderer vi ytterligere tiltak for å hindre forurensning og stiller krav om dette.

Kommunene er planmyndighet etter plan- og bygningsloven. De må på forhånd ta stilling til om et område kan benyttes til industriformål. Dette er alltid en forutsetning for vår vurdering av en søknad om tillatelse. Det er dessuten sjelden vi nå behandler søknader om etablering av helt nye virksomheter. Som oftest gjelder det søknader om endringer i eksisterende tillatelser. Det kan være utvidelse av virksomheter der vi samtidig stiller krav om utslippsbegrensninger, eller det kan være skjerping av tidligere krav.

Det er derfor ikke slik at antall avslag på søknader om tillatelse etter forurensningsloven, forteller hvordan vi forvalter lovens forurensningsforbud, slik Siverts hevder.

Vår regulering av industrien gjennom 35 år gitt gode miljøresultater. Utslippene av miljø- og helseskadelige stoffer og andre utslipp til luft og vann fra industrien er betydelig redusert. Vi har også kommet langt i arbeidet med å løse miljøproblemer knyttet til avfallshåndtering. Norge har fortsatt mange miljøutfordringer, men jeg mener vår regulering av industrien bidrar til mindre forurensning i Norge.