Statens forurensningstilsyn (SFT) er fra flere hold blitt kritisert for å ha påpekt miljømessige konsekvenser av en eventuell oljeleting og produksjon i kystnære områder i Lofoten og Barentshavet. Det er også blitt påstått at vi går utover vår faglige rolle når vi påpeker disse mulige miljøkonsekvensene. Kritikken er basert på mine uttalelser i et intervju i Aftenposten lørdag 24. september 2005.

Helhetsvurderinger

SFT er ikke prinsipielt i mot petroleumsaktivitet i nordområdene, men vi har som oppgave å si fra dersom vi er bekymret for miljøet. Dette inkluderer også hvilke konsekvenser akutte utslipp kan få for alle sektorer og næringer. Vår oppgave er å gjøre helhetlige vurderinger.

Derfor er det mitt syn at vi ikke hadde tatt oppgaven vår alvorlig dersom vi ikke hadde uttalt oss om mulige miljøkonsekvenser av oljeboring og produksjon i noen av Norges mest sårbare marine områder. SFT har ved gjentatte anledninger lagt fram sitt syn på dette, for eksempel i forbindelse med høringen av Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten-Barentshavet (ULB) i 2003.

Forvaltningsplanen

Tidligere, i 2001, sendte vi et bekymringsbrev til Miljøverndepartementet hvor vi påpekte behovet for å kartlegge konsekvensene av aktivitetene i Barentshavet før petroleumsvirksomheten ble utvidet. Det var blant annet dette brevet som ga grunnlaget for avgjørelsen om å lage en helhetlig forvaltningsplan.

Nå vil vurderinger av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Tromsøflaket bli lagt fram i denne forvaltningsplanen til våren. SFT mener derfor at denne planen bør foreligge før man foretar åpning av nye områder eller tildeling av nye blokker i de kystnære områdene. Planen er utarbeidet på et omfattende faglig grunnlag, og vil gi en vurdering av forvaltningen av disse områdene. Den er derfor verdt å vente på, sammenlignet med tiden det kan ta å rette opp igjen mulige skader på miljøet. Det er det som er vårt poeng, og som det nå ser ut til at de fleste kan enes om.

Viktige hensyn

Petroleumsaktivitet i nord vil helt sikkert gi nye og viktige arbeidsplasser til Nord-Norge. Men dersom oljeaktiviteten reduserer ressursgrunnlaget for andre, for eksempel innenfor fiskeri og turisme, må dette tas med i vurderingene. Vi vet at områdene utenfor Lofoten og nordover i Barentshavet er viktige gyte- og oppvekstområder for kommersielle fiskearter, viktige hekke- og overvintringsområder for sjøfugl, leveområder for sjøpattedyr, og viktige områder med svampfauna og korallrev.

For tre og et halvt år siden fant Havforskningsinstituttet verdens største dypvannskorallrev utenfor Røst. Det er tankevekkende at store områder med korallrev ikke ble oppdaget før Havforskningsinstituttet aktivt gikk ut for å lete etter rev i området. Dette viser at kontinentalsokkelen og havområdene hittil har vært for dårlig kartlagt.

Politisk spørsmål

Slike fakta danner grunnlaget for politikernes vurderinger av petroleumsaktiviteten. Det er vi meget klar over, og det uttrykte jeg også da Aftenposten tok kontakt med meg for et intervju lørdag 24. september. På et direkte spørsmål om de omstridte områdene utenfor Nordland og Troms bør vernes på varig basis, svarte jeg følgende:

” Man kan godt tenke seg at man gjør noe sånt … Se for eksempel på Jotunheimen. Den utbyggingen ble det ikke noe av. Men til syvende og sist er dette et politisk spørsmål”.