SFT og andre ble i et leserinnlegg i Nordstrands Blad 24. august 2005 stilt en rekke spørsmål angående et eventuelt dypvannsdeponi utenfor Malmøykalven. Her er våre svar:

SFT har mottatt en søknad fra Oslo kommune ved Oslo Havn KS, om tillatelse til å etablere et dypvannsdeponi ved Malmøykalven. Søknaden er for tiden til behandling hos SFT.  

Dypområdet ved Malmøykalven er svært godt dokumentert, både gjennom en tidligere konsekvensutredning og en rekke undersøkelser etter dette. Vi vet derfor at det er godt egnet som deponiområde for forurensede sedimenter. Både fordi området i dag er forurenset og i hovedsak biologisk dødt, og fordi sedimentene som legges der, vil bli liggende i ro. Således vil deponiet i seg selv medføre en forbedring av forurensningssituasjonen i deponiområdet, samtidig som det altså vil inngå som et element i en mer storstilt opprydding i Oslofjorden.

Jeg vil understreke at dette forutsetter at selve arbeidet med å plassere sedimentene på bunnen, og arbeidet med å dekke dem til med rene masser etterpå, gjennomføres på en ordentlig måte. SFT skal sikre at så skjer gjennom krav og vilkår i tillatelsen, som vi nå jobber med.

Inntrykket av at en slik tillatelse alt er gitt, må nok først og fremst tilskrives tredjepartsutspill i mediene og mulige misforståelser knyttet til at SFT som standard prosedyre kunngjør og hører alle søknader vi mottar. Dette for å gjøre søknaden kjent og for å få innspill til saksbehandlingen. SFT har altså ikke gitt noen forhåndsgodkjennelse av dypvannsdeponiet.

Imidlertid har vi sagt at et godkjent dypvannsdeponi rent miljømessig vil være en likeverdig løsning med levering til for eksempel NOAH Langøya utenfor Holmestrand. Foreløpig er ikke Malmøykalven et slikt godkjent deponi. Det er det først når en tillatelse med krav til etablering, drift og oppfølging foreligger.

Som jeg tror spørsmålsstillerne er klar over, er det ikke SFTs rolle å bestemme i detalj hvilken teknologi som skal benyttes ved gjennomføring av tiltak. Så lenge hensynet til miljøet er ivaretatt, hvilket vi sikrer gjennom fastsetting og oppfølging av tillatelser, må tiltakshaver velge hvordan han skal oppfylle kravene ut fra sine behov og muligheter.