Forskning og utvikling av ny teknologi er viktig for å løse globale miljøproblemer, og teknologien må tas i bruk både i Norge og i andre land. Dette skjer ikke av seg selv. Vi trenger derfor et samspill mellom det offentlige og næringslivet. Vellykket kommersialisering er avgjørende for at ny teknologi blir gjort tilgjengelig og tatt i bruk. Da først oppnås miljøeffekter. At bedriftene også tjener penger på dette, er fint og nødvendig!

Miljøutfordringene påvirker i økende grad samfunnsutviklingen og næringslivets rammebetingelser, både i Norge og globalt. Dette krever internasjonalt og forpliktende politisk samarbeid. Internasjonale avtaler og virkemidler er samtidig viktige drivere i markedsutviklingen. Globaliseringen og økonomisk vekst har ført til sterk økning i verdens energiforbruk og gitt store miljøutfordringer.

Dette er blant annet knyttet til klimagassutslipp, miljøgifter, luftforurensning, tilgang på rent vann og sanitære og helsemessige forhold i utviklingslandene. Det er behov for økt ressurs- og energieffektivitet og mer bruk av alternativ miljøvennlig energi. For eksempel hadde Kina i fjor en økonomisk vekst på ca. 10 prosent mens energiforbruket økte med hele 15 prosent.

I en tysk studie er det globale markedet for miljøteknololgi beregnet til 8000 milliarder kroner i 2005 og at dette vil øke til 18.000 milliarder kroner i 2020. Det anslås at 90 prosent av markedet i dag er i de industrialiserte landene. Veksten framover forventes å bli særlig stor i Asia og spesielt Kina. Men det forventes vekst også i EU-landene og i Øst-Europa.

Miljøproblemene utfordrer næringslivets innovasjonsevne. Satsing på miljøteknologi kan styrke bedrifters konkurransekraft og verdiskaping og skape nye fortrinn. Aktuelle områder er olje og gass, CO2-håndtering, fornybar energi, prosessindustri, avgassrensing, maritim sektor, overvåkingsteknologi, avfallshåndtering og vannrensing. For eksempel kan vi ved å utvikle teknologi som gjør norske skip mer miljøvennlige, utvikle nye fortrinn i en næring der vi globalt er ledende.

Flere av våre industrielle lokomotiver arbeider allerede målrettet på dette felt. Også leverandørindustrien posisjoner seg, men vi må få til en bredere mobilisering, spesielt blant små og mellomstore bedrifter. Nye kommersielle suksesser har kommet til.

Det børsnoterte solenergiselskapet REC er kanskje det beste eksemplet. En annen  spennende nyskaping er OceanSaver som utvikler teknologi for å uskadeliggjøre fremmede organismer i ballastvann i skip for å møte de nye internasjonale rammebetingelsene

Norsk miljøkompetanse hevder seg godt internasjonalt, men norske bedrifter har ikke greid å utnytte den globale veksten slik som svenske og danske bedrifter. Økt oppmerksomhet på kommersialisering av teknologi og kompetanse er avgjørende for å realisere markedspotensiale og skape både økonomiske verdier og miljøeffekt.

Økt inntjening i bedriftene vil tiltrekke privat risikokapital og dyktige mennesker og styrke mulighetene ytterligere for å utvikle og ta i bruk gode miljøløsninger. Flere kommersielle suksesser og gjerne flere børsnoterte miljøteknologiselskaper,vil være et synlig tegn på at Norge er på vei mot en ledende posisjon på miljøområdet.

SFT, Forskningsrådet og Innovasjon Norge har nylig overlevert et felles forslag til en langsiktig nasjonal satsing på miljøteknologi til næringsministeren og miljøvernministeren. Her rettes oppmerksomheten mot integrert satsing på forskning, utvikling og kommersialisering av miljøteknologi med et globalt perspektiv.

Innovasjonspolitikken og miljøpolitikken kan forsterke hverandre i møte med miljøutfordringene. Myndighetene har nå mulighet til å forberede praktisk politikk på området, blant annet ved det pågående arbeidet med innovasjonsmeldingen.

Det vil være en viktig oppgave for både næringsministeren og miljøvernministeren å støtte opp om næringslivets ambisjoner og bidra til at kommersialiseringsmulighetene kan realiseres. Veien til både miljøresultater og næringsutvikling går gjennom vellykket utvikling og kommersialisering av miljøteknologi!