
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Sjøbunnen er renere, Knut Chr. Hallan
27.12.11 Innlegg i Aften 27. desember 2011 av Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)
Leder av Folkeaksjonen mot giftdumping, Knut Chr. Hallan, går langt over streken når han skremmer leserne av Aften med økt kreftfare etter oppryddingen i Oslo havn. Sjøbunnen i havna og deponiområdet ved Malmøykalven er nå renere enn noen gang de siste 100 årene.
I innlegget hans 15. desember viser Hallan til en annen motstander av sjødeponiet, Frank-Hugo Storelv, som i retten har hevdet at det er spredd 500 kilo av miljøgiften PCB i fjorden under oppryddingen. Det er feil og jeg skal straks forklare hvorfor. Hallan antyder også at dette vil ramme våre barn og barnebarn i form av kreft. Dette er også feil og ubegrunnet skremselspropaganda.
Sjøbunnen i Indre Oslofjord er forurenset gjennom flere generasjoner, og båttrafikken har daglig virvlet opp sjøbunnen og spredt miljøgiftene. Derfor satte Oslo Havn i gang et stort oppryddingsarbeid i 2006. I mange år, og lenge før oppryddingen startet, har det vært omfattende miljøovervåking i Indre Oslofjord. Overvåkingen fanget opp innholdet av ulike miljøgifter i skjell og fisk, og fortalte om behovet for miljøtiltak.
I forbindelse med oppryddingen ble overvåkingen utvidet, i tillegg til at det ble satt ut prøvetakere for å måle miljøgifter i vannet. Resultatene, som består av hundrevis av prøver, viser spredning av PCB som følge av selve opprydningen på rundt 40 gram - godt innefor tillatelsen på 160 gram.
Hadde spredningen vært slik Hallan hevder, ville det ha gitt utslag på miljøprøvene. Men det er det ingen tegn til. Beregninger viser samtidig at det totalt er mudret og deponert 37 kilo PCB i løpet av arbeidet. Hvordan det da skal ha blitt spredd 500 kilo er for oss uforståelig.
Oslo Havn KF har fjernet 440 000 kubikkmeter gammel, forurenset sjøbunn. Dette er lagt i et deponi på 70 meters dyp ved Malmøykalven og forseglet med et tykt lag med ren sand. I havna er et tidligere forurenset areal på størrelse med 55 fotballbaner dekket til med ren sand og leire.
Børstemark, krepsdyr, skjell og bunnfisk kommer ikke lenger i kontakt med den gamle sjøbunnen, og dermed er miljøgiftene stengt ute fra næringskjeden.
Miljøprøver og beregninger viser at over 2 tonn kvikksølv er lagt i deponiet. Av dette er 200–300 gram spredt utenfor deponistedet under arbeidet. I tillegg til kvikksølv og PCB, er også store mengder bly, tjærestoff og andre helse- og miljøskadelige stoffer tatt ut av sirkulasjon i miljøet.
Spredningen av disse stoffene fra sedimentene er nå en brøkdel av den mengden som tidligere var fritt tilgjengelig for livet i fjorden. Hadde det ikke blitt ryddet opp, ville vi fortsatt hatt spredning av miljøgifter til fisk og skalldyr i mange generasjoner.
At Hallan fortsetter å se på Klif som ”den største synderen”, får jeg leve med. Han kan jeg neppe overbevise om noe annet. Men la meg understreke for Aftens øvrige lesere at jeg er helt uenig i Hallans framstilling.
Vår jobb er å være pådrivere for at nødvendig opprydding i forurenset sjøbunn kommer i gang. Så stiller vi krav til oppryddingen, og fører tilsyn med at de som rydder opp overholder kravene.
Under arbeidene i Oslo havn ble det avdekket at entreprenørselskapet som gjorde jobben, brøt våre krav ved at rundt 1200 kubikkmeter mudder og stein ble sluppet fra overflaten og ned i deponiet, uten å føre massene gjennom et nedføringsrør slik vår tillatelse krevde. Dette anmeldte vi, og entreprenøren ble dømt for dette.
NIVA konkluderte med at den ulovlige dumpingen kunne ha medført noe økt spredning av partikler og miljøgifter ut av deponiområdet, men at det ikke medførte alvorlige miljøkonsekvenser. Oslo Havn ble frifunnet på alle punkter.
Oslo Havn fortjener ros for det betydelige ansvaret de påtok seg. Oslo er sammen med Kristiansand og Tromsø de byene som har kommet lengst med opprydningen. Erfaringene herfra vil være nyttige i arbeidene som gjenstår, for eksempel i Harstad og Trondheim som nå står for døren.
Tema
