Skogen som fornybar ressurs er viktig for å oppnå norske klimamål på lang sikt. Fordi skogen har en levetid på over 100 år, er det viktig at klimatiltak i skogen vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv.

Etter at Klimakur 2020 ble lansert 17. februar 2010 har det vært en debatt om hvorvidt uttaket av trevirke fra norske skoger bør økes og hvordan økt uttak og ulik anvendelse av trevirke vil påvirke det totale CO2-utslippet i Norge.

Bjart Holtsmark, Hans Goksøyr, Olav Norem og Trygve Refsdal startet opp denne debatten med en kronikk i Klassekampen og på forskning.no 20. mars. Med utgangspunkt i tallmateriale fra Klimakur 2020, peker de på at økt uttak av trevirke til biobrensel kan øke norske CO2-utslipp. Holtsmark & co har fulgt opp den påfølgende debatten med et tilsvar til alle motdebattanter 9. april, også dette i Klassekampen og på forskning.no.

Siden debatten tar utgangspunkt i beregninger og forutsetninger brukt i Klimakur 2020, ønsker vi å rette opp i forståelsen av hvilke forutsetninger som ligger til grunn for vår analyse. I Klimakur 2020 har vi vurdert tre mulige scenarioer på framtidig opptak av CO2 i norske skoger. Forskjellen mellom scenarioene er antagelsen om framtidig avvirkning gitt dagens rammebetingelser.

Det antas at eksisterende politikk, som følge av regjeringens bioenergistrategi fra 2008, vil bidra til at det årlige avvirkningsnivået mot 2020 øker fra dagens nivå på 10 millioner kubikkmeter til 13 millioner kubikkmeter. Dette er referansebanen vi sammenligner effekten av alle utredede tiltak opp mot. En slik økning i uttaket er mulig siden tilveksten i skogen har vært mye større enn uttaket.

I perioden 2003 til 2007 har norske skoger tatt opp over 25 millioner tonn CO2 i året.  Dette store nettoopptaket er et resultat av aktiv skogskjøtsel de siste 80 årene.  Det meste av denne skogen har nådd den mest produktive fasen, og man regner derfor med at opptaket vil bli lavere framover, også om uttaket ikke øker.  

Klimakur 2020 har utredet tiltak som kan gi økt tilvekst og dermed økt CO2-opptak, eksempelvis økt plantetetthet, økt nyplanting, gjødsling og skogplanteforedling. Totalt vil skogskjøtselstiltakene vi har utredet bidra med et økt CO2-opptak på opp mot 12,3 millioner tonn per år om 100 år. 

Klimakur 2020 har også sett på konsekvenser av å øke avvirkningsnivået til 15 millioner kubikkmeter i året og av å redusere avvirkningsnivået til 10 millioner kubikkmeter i året. Økt avvirkning fra 13 til 15 millioner kubikkmeter i året vil gi et redusert nettoopptak på 2,2 millioner tonn CO2 i 2020. Dette reduserte opptaket vil bli mindre på lang sikt på grunn av planting etter hogst.

Tar vi med at trevirket i neste omgang kan anvendes til å erstatte bruk av fossil energi og/eller mer klimabelastende byggematerialer, og at denne anvendelsen skjer på en god klimamessig måte, vil den totale klimaeffekten samlet sett være positiv når man også tar med effekter på lang sikt. Økt avvirkning vil i tillegg frigjøre større arealer, som vil gi økt effekt av flere av skogskjøtselstiltakene - utover de 12,3 millioner tonn CO2 som nevnt over. 

Holtsmark & co hevder at Klimakur 2020 legger til grunn at hele det økte uttaket av trevirke vil bli brukt til biobrensel, men Klimakur 2020 tar ikke standpunkt til hvordan det økte uttaket skal anvendes. Faktisk anvendelse av trevirket avhenger av både virkemiddelbruk og markedsutvikling.

Klimakur 2020 beskriver hvor mange TWh bioenergi som kan produseres dersom alt virket går til produksjon av bioenergi og dersom virke med tilstrekkelig kvalitet brukes som trelast mens resterende brukes til bioenergiformål. Videre viser vi til nytteeffekter ved ulik anvendelse av trevirket.

Videre hevder forfatterne at den viktige karbonlagringen i skog er neglisjert i Kyotoprotokollen, ved at man ikke bokfører utslipp ved økt uttak, mens det å erstatte fossile energibærere vil gi et positivt bidrag til klimagassregnskapet.

Det er riktig at man med dagens regler ikke trenger å bokføre utslipp fra økt uttak. Uansett hvordan Norge driver skogen, vil vi bare få kreditert 1,5 millioner tonn fra skogskjøtsel (Kyotoprotokollens artikkel 3.4). Det er imidlertid ikke riktig at Klimakur 2020s analyse er basert på de eksisterende bokføringsreglene.

På grunn av de pågående klimaforhandlingene, der det forhandles om nye bokføringsregler, har Klimakur 2020 valgt å se bort fra bokføringsregler og ser på den faktiske klimaeffekten av skogtiltakene, slik atmosfæren vil oppleve det i form av økt eller redusert konsentrasjon av klimagasser.

I reglene for klimagassregnskapet forutsettes det at tømmer som avvirkes til bruk som byggematerialer og til bioenergi regnes som utslipp idet tømmeret forlater skogen. Alt uttak av skog vil dermed per definisjon gi utslipp av karbon, og ved et økt uttak av skog vil det ta tid før det etableres ny likevekt mellom utslipp og opptak.

Et økt uttak av tømmer vil altså gi et økt utslipp av CO2 på kort sikt. Hvor stort dette utslippet faktisk blir, avhenger av hvordan vi anvender trevirket. Den største positive effekten vil vi få dersom vi bruker trevirke av tilstrekkelig kvalitet til å erstatte mer klimabelastende byggematerialer som stål og betong, mens det resterende går til produksjon og bruk av bioenergi for å substituere fossil energibruk.

Siden planter gjennom fotosyntesen tar opp like mye CO2 som avgis ved nedbryting eller forbrenning, regnes bioenergi likevel som nøytral i klimasammenheng, i det lange løp. 

Siden skogen representerer en ressurs med levetid på over 100 år, er det viktig at klimatiltak i skogen vurderes i et langsiktig perspektiv. For å nå de langsiktige målene må alle fossile CO2-utslipp fjernes innen 50–100 år. Skogen som en fornybar ressurs er viktig for å oppnå dette.