I en artikkel i Dagsavisen 3. mars gis det et misvisende bilde av eksport av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) fra Norge. Vi ønsker derfor å klargjøre reglene og de faktiske forholdene.

Eksport av avfall er regulert gjennom et strengt felles europeisk regelverk for å hindre at vi bidrar til forurensning i andre land gjennom eksport av avfall, inkludert EE-avfall. Statens forurensningstilsyn (SFT) fører tilsyn med at norske returselskap som er godkjent for innsamling og behandling av EE-avfall, håndterer avfallet forsvarlig. Dersom de velger å eksportere deler av avfallet de samler inn, må dette selvsagt skje innfor rammen av eksportregelverket.

Kravene til eksport avhenger av hva slags avfall det er snakk om - og hvilket land som er mottaker. Eksport av farlig avfall krever samtykke både fra myndighetene i landet avfallet eksporteres fra, og fra myndigheten i landet som avfallet importeres til. Avfallet kan bare gå til godkjent behandling og det er forbudt å eksportere farlig avfall til land utenfor Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Ikke-farlig avfall - såkalt grønt avfall - kan eksporteres nokså fritt til gjenvinning innenfor landene i EU og OECD. Dersom det skal eksporteres grønt avfall til land utenfor OECD, må myndighetene i mottakerlandet ønske å ta imot avfallet for å gjenvinne det, sekundært som råstoff i ny produksjon. Dette gjelder for eksempel for metallavfall som eksporteres til Kina for gjenvinning.

EE-avfall er ofte farlig avfall dersom farlige komponenter ikke er fjernet (miljøsanert). EE-avfall som ikke er miljøsanert, er det altså forbudt å eksportere til land utenfor OECD. Dersom det skal eksporteres til EU-land, må en ha tillatelse fra myndighetene.

Når EE-avfallet er miljøsanert, kan ufarlige komponenter og materialer eksporteres for gjenvinning. Skal det ut av OECD-området, forutsettes det altså at mottakerlandet ønsker import av dette avfallet.

Dagsavisen presenterte tall for andelen innsamlet EE-avfall som ble eksportert til land utenfor EU. Tallene var hentet fra returselskapenes rapportering til SFT om behandlingen av EE-avfall de har samlet inn.

Det er ikke EE-avfall med farlige komponenter som eksporteres til land utenfor OECD, som Kina. Det er forbudt. Men utsorterte komponenter og materialer, som metaller og plast, er grønt avfall etter eksportregelverket. Det kan altså lovlig sendes til land utenfor OECD som ønsker å motta dette.

Returselskapene for EE-avfall rapporterer til SFT om hva slags behandling det innsamlede avfallet har fått, blant annet andelen som gjenvinnes. De har ikke plikt til å rapportere om hvor avfallet er behandlet, men har ansvar for å følge det strenge eksportregelverket.

Norge var et av de første landene i verden som etablerte eget retursystem for EE-avfall og vi har svært høy returandel. Dette sikrer at vesentlige mengder miljøfarlig avfall ikke kommer på avveie. Norge fremmet også et globalt forslag om forbud mot eksport av farlig avfall til land utenfor OECD. Vi er derfor svært opptatt av Norge etterlever det strenge regelverket.