I midten av januar ble det rapportert fra Vestfold og Oppland om at snøen som falt var både grå og svart. Et par dager senere fikk vi vite at sterkt forurenset luft fra Polen og Øst-Europa hadde blitt transportert til Oslofjord-området og det indre Østlandet.

Problemet er ikke borte
Det er likevel sjelden vi nå ser overskrifter om sur nedbør. Debatten om forsuring av norske innsjøer og elver har stilnet. Dessverre skyldes ikke dette at villaksen og ørreten har livnet til. Fiskevann og elver i store deler av Sør-Norge er fortsatt ødelagt av svovel og nitrogen. Mye tyder på at problemene vil følge oss inn i år 2100, med mindre de europeiske landene klarer å gjøre en ekstra innsats mot luftforurensning.

Stagnasjon og forverring
Etter en betydelig innsats mot forsuring på 1970- og 1980-tallet, ble tilstanden betraktelig bedre på 1990-tallet. Svovelkonsentrasjonene i vann ble halvert i de mest belastede områdene på Sør- og Østlandet, mens forbedringene gikk litt saktere på Vestlandet og i Nord-Norge. De siste års miljøovervåkning viser at den positive utviklingen er i ferd med å stagnere. Enkelte steder på Sør- og Østlandet er det faktisk registrert en liten økning i svovelkonsentrasjonene de siste årene, mens det er små endringer i de øvrige landsdelene.

Økt energibruk øker utslippene
Sur nedbør i Norge skyldes at svovel og nitrogen fra forbrenning av kull, olje og gass føres nordover med globale luftstrømmer. Norge, nordområdene og Arktis ligger altså slik til at vi blir en slags dumpingplass for både svovel, nitrogen, tungmetaller og andre miljøgifter. De siste tiårene har renere teknologier og den økonomiske kollapsen i Øst-Europa på 1990-tallet gitt mye lavere utslipp. Nå opplever vi økonomisk vekst og økt energiforbruk i hele Nord-Europa. Dermed blir miljøgevinsten fra renere teknologier redusert på grunn av økt energiforbruk.

Klimaendringer gir ekstra effekt
Langtransport av nitrogen bidrar også til forsuring av vassdrag, selv om svovel er hovedårsaken. I heiene i Rogaland og Vest-Agder bidrar nitrogenet med opptil 40 prosent av forsuringen, mens snittet for resten av landet er cirka 10 prosent. Med mildere og våtere vintre som følge av klimaendringer, kan mer nitrogen bli vasket ut av jordsmonnet og tilført vassdragene og kysten. Hyppigere og kraftigere stormer kan også føre til at sjøsalt i økende grad virvles opp, fraktes med luftstrømmer og tilføres ferskvann. Kombinert med forsuring kan salt ha en ødeleggende effekt på fisk.

Norge sitter med svarteper
I tillegg til å være mottaksområde for langtransportert forurensning, er naturen i Norge spesielt sårbar for forsuring. I Norge er ferskvann det økosystemet som er mest følsomt for forsuring. Områder i Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring fordi jordsmonnet er tynt og berggrunnen består av sure bergarter som gneis og granitt. Dette gir lite grunnlag for å nøytralisere tilførsler av sur nedbør, samt at tilførslene renner raskt ut i vassdragene.

Utryddet 9600 fiskebestander
Allerede tidlig på 1900-tallet ble det i Sør-Norge observert sotfarget snø og fiskedød i samme områder. Noen mente at dette kunne skyldes forurensning fra industrien i England, som ble fraktet hit med luftstrømmer. Men det var først på 1960- og 1970-tallet at fenomenet langtransporterte luftforurensninger ble dokumentert. Forsuringen fikk etter hvert store konsekvenser i Norge. I dag er omtrent 9600 fiskebestander utryddet, og ytterligere 5400 bestander er sterkt skadet. I tillegg er mangfoldet av vannplanter i norske vassdrag redusert til det halve.

Kostnad på tre milliarder årlig
Skader på fisk og skog fra sur nedbør fører til store samfunnsøkonomiske tap. I tillegg til virkningene på naturen, gir sur nedbør skader på materialer og kulturminner som bygninger, skulpturer og bergkunst. Den årlige kostnaden av skader som skyldes sur nedbør i Norge, er i anslått å være i størrelsesorden tre milliarder kroner.

Samarbeid ga internasjonale miljømål
Takket være arbeidet til nordiske forskere, og etter hvert også fra forskere fra mange andre land i Europa og Nord-Amerika, ble det i 1979 etablert en internasjonal konvensjon om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger. Konvensjonen har ført til en rekke milepæler, blant annet Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft 17. mai 2005. Protokollen er en unik og viktig internasjonal avtale som omhandler utslipp som fører til både forsuring, overgjødsling og dannelse av helsefarlig bakkenært ozon.

Norge ønsker økt innsats
Det er gjennom det internasjonale arbeidet, basert på kunnskap fra forskning og overvåking, at forurensningen er blitt redusert og vi har fått en langsom bedring i norsk natur. Det er likevel grunn til å intensivere arbeidet mot langtransportert forurensning nå som den positive utviklingen ser ut til å stagnere. Dette vil norske miljøvernmyndigheter jobbe for, blant annet i forbindelse med videreføringen og revidering av Gøteborgprotokollen, og gjennom annet internasjonalt miljøsamarbeid.