Verden er avhengig av CO2-fangst og lagring for å få ned utslippene av klimagasser i tide. I Norge jobbes det på mange fronter for å utvikle teknologien.

Månedene framover blir uhyre spennende. Da kan vi få svar på hvordan de teknologiske utfordringene, knyttet til CO2-fangst, lar seg løse. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) forventes verdens energibehov å øke med minst 36 prosent de neste 25 årene. Det viser nye scenarioer fra World Energy Outlook 2010, som ble lagt fram nå i november.

Hovedårsaken er at mange fattige land i verden står overfor en etterlengtet økonomisk vekst. Den vil nødvendigvis innebære økt energibruk. Olje, gass og kull kan komme til å stå for over 50 prosent av den økte energietterspørselen framover, ifølge IEA. Dette er alarmerende for klima.

Haster med CO2-kutt

Mange er skeptiske til CO2-fangst og lagring og vil heller satse på utbygging av fornybar energi. Jeg sier som Ole Brumm: ”Ja takk, begge deler”.

På lang sikt må verden selvfølgelig fase ut bruken av fossil energi. Det er imidlertid veldig langt dit. Med de mål og planer for miljø og energi som finnes i verden i dag, forventer IEA at fornybar energi bare vil dekke 14 prosent av den totale energietterspørselen i verden i 2035.

Samtidig som vi satser sterkt på utbygging av fornybar energi, må vi derfor jobbe knallhardt for å redusere CO2-utslippene fra de fossile energikildene verden vil dessverre fortsatt være avhengig av i lang tid framover.

CO2-fangst og lagring er helt nødvendig dersom vi skal nå målet om at temperaturen på jorden ikke skal stige mer enn to grader i forhold til førindustriell tid.

Unikt i verden

På Mongstad er verdens største testsenter for fangst av CO2 under bygging. Dette er ikke et lite laboratorium, men dekker et område tilsvarende elleve fotballbaner. Absorbertårnet er 66 meter høyt!

Mongstad er ikke først i verden med CO2-fangst. Statoil fanger og lagrer CO2 fra naturgass på Sleipner og Snøhvit. Det skjer også ting på CO2-fangst andre steder i verden, men der fanges CO2 som en del av en industriprosess på et bestemt sted.

Testsenteret på Mongstad vil være helt unikt. Det er designet for målrettet å kunne teste og utvikle flere forskjellige teknologier for CO2-fangst. Teknologiene som skal testes skal kunne fange CO2 fra både kullkraftverk, gasskraftverk og raffinerier. Det at vi på Mongstad kan teste fangst fra eksosgass fra så forskjellige kilder i så stor skala gjør det hele til et unikt anlegg.

Ny teknologi på vei

Det har stormet rundt Mongstad i høst og overskrifter som ”Kreftfare kan utsette Mongstad” og ”Kommer seg ikke til månen” har preget avisoppslagene.

Diskusjonen om helsefare knytter seg til bruk av aminer som brukes i prosessen med å fange CO2. På Mongstad skal CO2 fanges ved hjelp av aminer fra eksos- og røykgass fra kraftvarmeverket og raffineriets krakker. Eksosgassen fra krakkere likner på den fra kullkraftverk.

Når aminer benyttes til CO2-fangst på denne måten, kan det dannes nitrosaminer og nitraminer som er grupper av kjemiske forbindelser, hvorav mange har kreftfremkallende egenskaper.

Det er satt i gang omfattende forskning for å få bedre kunnskap om dannelse, utslipp, spredning, nedbrytning og helse og miljøeffekter av aminer. Det vil foreligge flere resultater fra forskningsprosjekter om dette både i regi av testsenteret og fra fullskalaprosjektet (CCM) de neste månedene.

Klif vil bruke disse resultatene, sammen med føre-var-prinsippet, til å utforme miljøkravene til testsenteret for CO2-fangst på Mongstad.

Aker Clean Carbon (ACC) er leverandør til aminanlegget på Mongstad. De utvikler også renseteknologi som skal hindre utslipp av aminer fra CO2-fangstanlegg og rapporterer at de har gode indikasjoner på at systemet vil fjerne utslipp av alle typer aminer og andre komponenter. Dersom de lykkes med sin renseteknologi kan usikkerhetene rundt aminer og utslipp av nitrosaminer i forbindelse med CO2-fangsten være ryddet av veien.

Jeg tror CO2-fangst er helt nødvendig for at verden skal klare å stagge de farlige klimaendringene. Jeg har tro på at teknologien skal komme seg ”over kneika”. Om noen år er CO2-fangst hyllevare for verdenssamfunnet. Testsenteret er superviktig for å komme dit.

Mer informasjon om aminutslipp ved CO2-fangst