Det hender at miljødebattene arter seg som skyttergravskriger, der strategien er å slå hverandre i hjel med argumenter som støtter eget syn. Det er lite fruktbart i det lange løp.

Klif er ikke mot oppdrettsnæringen. Klif er mot uakseptabel miljøskade, uansett om det er fra oppdrett, bergverk eller en hvilken som helst annen næring. Vi ”angriper” selvsagt heller ikke oppdrettsnæringen, slik Fiskeribladet Fiskaren skriver i sin leder onsdag 7. desember. Vi gjør jobben vår som forurensningsmyndighet ved å stille krav og føre tilsyn.

På samme måte som alle landbaserte industribedrifter må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten til utslipp til luft og vann, må også alle fiskeoppdrettere ha tillatelse etter forurensningsloven, gitt av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Og på samme måte som alle landbaserte virksomheter må følge de generelle kravene i internkontrollforskriften, må også oppdrettere følge dette regelverket. Tema for vår kontrollaksjonen tidligere i år var hvordan anleggene etterlever dette.

Resultatene fra aksjonen viste blant annet at mange oppdrettere ikke hadde god nok kunnskap om eventuelle effekter av utslipp av næringssalter, organisk stoff og kjemikalier fra deres anlegg. Aksjonen sier ikke noe om hvorvidt og i hvilken grad anleggene har eller ikke har forurensende utslipp, men den viser at mer enn halvparten av oppdretterne ikke har god nok kunnskap om dette.

Alle anleggene har krav om regelmessige resipientundersøkelser under anlegget – såkalte MOM-B undersøkelser. I tillegg følger det av internkontrollforskriften at anleggene må ha gjort en risikovurdering og vurdert hvordan deres virksomhet påvirker miljøet rundt sitt anlegg i den lokale resipienten.

Det er viktig at internkontroll og risikovurdering, med tilhørende miljømål, er knyttet til det spesifikke anlegg og den resipienten anlegget er i. Mange oppdrettere hadde ikke satt seg miljømål for påvirkning fra anlegget sitt eller vurdert hva de anså som akseptabel forurensning ved sitt anlegg. De hadde heller ikke dokumentert rutiner for oppfølgingen av dette i den daglige driften.

Resultatene fra kontrollaksjonen var likevel ikke bare negative. Flere anlegg hadde god kunnskap om miljøvirkning fra anlegget, gode risikovurderinger, rutiner og systemer, og kom godt ut av tilsynet. Det viser at en del oppdrettere kjenner kravene og følger dem godt opp. Det er vi glad for. Vårt ønske er at alle i næringen skal strekke seg og følge de bestes eksempel.

En talsmann for bransjen spurte i Fiskeribladet Fiskaren denne uka om hva slags effekter på miljøet Klif har å vise til, og som skyldes oppdretternes utslipp. Som sagt var ikke utslippene i seg selv tema for kontrollaksjonen, derfor har vi heller ikke sagt noe om effekter av utslippene fra anleggene som er kontrollert.

I nyhetsmeldingen vår het det at utslipp fra fiskeoppdrett er den største kilden til menneskeskapte utslipp av næringssalter fra Lindesnes og nordover. Det tror jeg er en ubestridt faktaopplysning som betyr at denne næringen samlet sett har større utslipp av næringssalter og organisk stoff enn landbasert industri og kommunale avløp til sammen.

Det er samtidig riktig, som bransjen har vist til, at utslippene fra oppdrett bare er noen få prosent av den totale mengden næringssalter som transporteres med kyststrømmen. Denne innfallsvinkelen har sin svakhet ved at den kun ser på mengder og ikke på konsentrasjoner.

Hva som slippes ut vil - sammenliknet med mengden som naturlig er i omløp - være liten. Men de forhøyede konsentrasjonene som kan oppstå i enkelte fjordområder vil kunne medføre forurensning lokalt. Dette må vurderes for hver utslippskilde og resipient, og ikke for en hel fjord og næring av gangen.

I mange områder hvor det er god vannkvalitet og vannutskifting, vil fiskeoppdrett ofte ikke utgjøre noe forurensningsproblem. Men i områder hvor de naturlige forholdene ikke er like gode, for eksempel der det allerede er miljøpåvirkninger, og vannutskiftningen er dårlig, eller det er mange anlegg nær hverandre, vil den totale belastningen kunne bli stor. Da kan merbelastningen fra akvakulturanlegg være ”dråpen som får begeret til å renne over” – og da er det særlig viktig at oppdretterne har kunnskap om virkningen av sine utslipp.

Eutrofirapporten, laget av en ekspertgruppe oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet, som ble lagt fram sist uke, bidrar til mer kunnskap om næringssaltproblematikken. Rapporten sier at næringssalter ikke er et generelt problem i de øverste 20-30 meterne i de to fjordene som er undersøkt.

Rapporten sier også at næringssalter kan gi lokal miljøpåvirkning, og at en stadig økende produksjon av oppdrettsfisk i Norge gjør at situasjonen i fjordene bør følges nøye.

Dette er helt i tråd med Klifs vurderinger. Ekspertgruppen foreslår derfor at det opprettes et godt utviklet overvåkingsnettverk i både Hardanger- og Boknafjorden for at det i framtiden skal bli mulig å fastslå om det har skjedd endringer. For vår del kommer Klif selvsagt til å gå grundig inn i rapporten og vurdere behovet for oppfølging og kunnskapsinnhenting.

Det er første gang vi har hatt en stor kontroll av denne næringen. Vi har nettopp hatt et konstruktivt møte med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)og er enige om at det er behov for at både vi som myndigheter og bransjens organisasjoner bidrar med mer veiledning.

Vi skal bidra med veiledning og informasjon som tydeliggjør hvilke forventninger vi har til etterlevelse av internkontrollforskriften og kunnskap om forurensningseffekten av anleggene.

Klif har ikke uttalt seg om oppdretternes innsats mot rømming og lus. Det er ikke vårt myndighetsområde. Vi er forurensningsmyndighet og har kun ment å uttale oss om det som er vårt bord. Da var det upresist å skrive ”manglende miljøkunnskap” i nyhetsmeldingen vår. Vi ser at begrepsbruken kan ha bidratt til misforståelser.

Det var imidlertid tydelig i nyhetsmeldingen at vi snakket om forurensende utslipp, ikke lus og rømming. Men jeg ser at vi kan ha provosert dem som har tatt miljøarbeidet – i bred forstand – på alvor. Og dem er det en del av.

Jeg tror ikke det tjener til bransjens fordel at man forsøker å avfeie utfordringene i oppdrettsnæringen og gå i skyttergraven for å skyte på oss.

Vi har erfaring med at våre kontroller fører til økt oppmerksomhet og forbedringer hos de virksomheter som er kontrollert spesielt og i bransjen generelt. Det er vårt ønske også for denne kontrollen. Mitt inntrykk er at næringen ved FHL også ønsker det.

Vi vil videreføre vår dialog med oppdrettsnæringen om dette.