
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Kan spare tre milliarder kroner
10.12.99 En ny avtale om sur nedbør er unik fordi den søker å løse tre ulike miljøproblemer samtidig: Forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon.
For å kunne løse problemene må Norge gjennomføre en rekke kostbare tiltak i de mest forurensende sektorene. Beregninger foretatt av Statens forurensningstilsyn (SFT) viser at den samlede regningen for tiltakene i år 2010 kan bli på 500 til 700 millioner kroner per år. Imidlertid er den samlede nytten av avtalen stor; Bare for Norge er besparelsene beregnet til 1 til 3 milliarder kroner per år når avtalen er oppfylt. Dette fremkommer på et seminar om sur nedbør som blir arrangert i dag i forbindelse med SFTs 25-års jubileum.
For en uke siden ble den nye avtalen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon undertegnet på en ministerkonferanse i Gøteborg. Avtalen er basert på prinsippet om kostnads-effektivitet på tvers av landegrenser med utgangspunkt i naturens tålegrenser. Dette innebærer at utslippene skal reduseres mest der de gjør størst miljøskade. Avtalen forplikter landene til å redusere utslippene av svoveldioksid (SO2), nitrogendioksid (NOX), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Dersom avtalen etterleves vil arealet med overskridelser av tålegrensene bli redusert i Norge, selv om det fortsatt vil være store områder med overskridelser.
Norge har påtatt seg å redusere utslippene av svoveldioksid til 22 tusen tonn innen 2010. Dette tilsvarer 58 prosent i forhold til nivået i 1990. Tilsvarende forpliktelser for nitrogendioksid (NOx), flyktige organiske forbindelser (VOC) og ammoniakk (NH3) er henholdsvis 156 tusen tonn (28 prosent), 195 tusen tonn (37 prosent) og 23 tusen tonn (stabilisering).
Som underlag til forhandlingene har SFT analysert kostnadene av å oppfylle Norges forpliktelser. Analysene er basert på data innhentet fra blant annet bedrifter og fra ansvarlige direktorater. Samlet antyder analysen en årlig kostnad på 500-700 millioner kroner. Om lag halvparten av disse kostnadene er knyttet til reduksjon av NOx. De viktigste NOx-tiltakene vil være NOx-rensning på skip og lav-NOx-brennere i Nordsjøen.
VOC-målsettingen vil ikke kunne oppnås uten å iverksette tiltak for å gjenvinne damp fra lasting og lagring av råolje i Nordsjøen, som er Norges desidert største utslippskilde. Om lag tre-fjerdedeler av VOC-forpliktelsen kan oppfylles med dette tiltaket. Kostnadene målt per kilo redusert utslipp er lave, ca. 1,2 kroner per kilo VOC, sammenliknet med andre tiltak både i Norge og utlandet. Men siden utslippet i utgangspunktet er stort vil de samlede kostnadene bli store, i overkant av 100 millioner kroner per år i 2010.
Utslippene av SO2 ble kraftig redusert fra begynnelsen av 70-tallet og fram til 1992, for å bedre den lokal luftkvaliteten i våre byer og tettsteder. SO2 var på 60- og 70-tallet et av de aller største lokale luftforurensningsproblemer vi hadde i Norge. Etter 1992 har imidlertid utslippene ikke blitt redusert nevneverdig. En ytterligere reduksjon ned til 22 tusen tonn vil måtte kreve nye tiltak i deler av prosessindustrien. Særlig vil det måtte gjennomføres tiltak innen ferrolegering, som til nå i liten grad har redusert sine SO2-utslipp.
En internasjonal studie gjennomført i tilknytning til forhandlingene, viser at den samlede nytten av protokollen i Europa klart er større enn tiltakskostnadene. Nytten for Norge alene er beregnet til 1 til 3 milliarder kroner per år, først og fremst i form av reduserte helseskader. Virkningene av redusert forsuring er da ikke inkludert. Disse tallene er i overensstemmelse med norske beregninger.
Beregningene av tiltakskostnadene inkluderer ikke besparelser av lønnsomme tiltak eller samfunns-økonomiske nyttevirkninger av for eksempel bedret lokal luftkvalitet. Den inkluderer heller ikke den "drahjelpen" som en av oppfølgingen av Kyotoprotokollen vil innebære.
Tema
