• Klimaendringer har allerede påvirket mange biologiske og fysiske systemer over hele kloden. 
• Fattige land vil oppleve de største konsekvensene av klimaendringer. Små øystater vil være spesielt utsatt på gruinn av havnivåstigning. 
• Klimaendringene i Arktis forventes å være blant de største og raskeste i verden. 
• I Europa forventes en økning i flomtilfeller, nedgang i alpine isbreer og tørke i sør. 
• Det forventes mer ekstremt vær (tørke, flom, hetebølger, stormer og snøskred).

Dette er blant konklusjonene i andre del av FNs klimapanels (IPCC) tredje hovedrapport som ble godkjent under plenumsmøtet til arbeidsgruppe II i Genève 13.-16. februar. Denne delen av hovedrapporten tar for seg konsekvenser av klimaendringer, sårbarhet og muligheter for tilpasninger til endringene. Norges delegasjon på møtet besto av Marit Viktoria Pettersen og Torgrim Asphjell fra SFT. 

Sterkere vitenskapelige bevis

Hovedkonklusjonen i den første delen av rapporten er at det er nye og sterkere vitenskapelige bevis for at menneskelig aktivitet er den vesentligste årsaken til den globale oppvarmingen som er observert de siste 50 årene. I den andre delen av rapporten går en videre og sier at en med høy grad av sikkerhet kan hevde at disse klimaendringene allerede har påvirket mange fysiske og biologiske systemer over hele kloden. 

Eksempler på endringer som er observert, er minking av isbreer, opptining av permafrost, tidligere blomstring av trær, nedgang i enkelte plante- og dyrebestander og tidligere egglegging hos fugler. Endringene som er påvist, viser seg å være i samsvar med forventede effekter av klimaendringer. 

En annen sentral konklusjon i den andre delen av rapporten er at fattige land vil oppleve de største konsekvensene av klimaendringer, og at dette vil føre til større forskjeller i velferd mellom rike og fattige land. En av årsakene til dette er at utviklingsland har mindre evne til å tilpasse seg endringene. 

Sårbare systemer

I følge rapporten er naturlige systemer spesielt sårbare for klimaendringer på grunn av begrenset kapasitet for tilpasning, slik at enkelte av disse kan få alvorlige og uopprettelige skader. Av spesielt truede systemer som nevnes, er korallrev, mangrover, boreale og tropiske skoger og alpine og arktiske økosystemer. Klimaendringer vil øke risikoen for å utrydde enkelte sårbare arter. 

Mange menneskelige systemer er også sårbare for endringer i klimaet, og rapporten lister opp en rekke negative effekter som forventes. Blant disse er reduksjoner i avlingene i de fleste tropiske og subtropiske strøk, redusert tilgjengelighet av vann for befolkninger i mange vannknappe områder, en økning i antall mennesker utsatt for heteslag og sykdommer som malaria og kolera, og en utbredt økning i risiko for flom både på grunn av økning i nedbør og stigning i havnivå. 

Positive virkninger

Enkelte gunstige virkninger nevnes også; som redusert vinterdødelighet på midlere og høye bredder, og økning i jordbruksproduktivitet på midlere og høye bredder ved en temperaturøkning på mindre enn noen få grader. 

Rapporten konkluderer med at det total sett forventes at klimaendringene vil skade flere mennesker enn de vil gagne, selv ved temperaturøkninger på færre enn et par grader. 

Beskriver konsekvenser for verdensdelene
Rapporten inneholder også en beskrivelse av konsekvenser ved klimaendringer for de ulike regionene/verdensdelene. Her kommer det fram at små øystater er spesielt sårbare på grunn av forventet økning i havnivå og stormer, og de fleste av dem har liten mulighet for tilpasning. Klimaendringer i polare områder forventes videre å være blant de raskeste og mest vesentlige i verden, og de vil ha alvorlige fysiske, økologiske, sosiologiske og økonomiske konsekvenser. For eksempel vil endringene true utbredelse av dyrearter som isbjørn, hvalross og sel. 

Når effekter av klimaendringer først er utløst i polare strøk, vil de kunne vare i flere århundrer og gi uopprettelige virkninger på isdekke, globale havstrømmer og økning i havnivå. For Europa er kapasiteten for tilpasning til klimaendringer generelt høy, men man forventer likevel konsekvenser som økning av flomtilfeller i de fleste områder, tørke i Sør-Europa og en nedgang i alpine isbreer. 

Diskusjon om virkninger av klimaendringer

Miljøverndepartementet og SFT er totalt sett fornøyd med hvordan de norske kommentarene til utkastet til sammendrag for rapporten er blitt ivaretatt i den endelige teksten. På møtet ble det en lengre diskusjon om hvordan virkningene av klimaendringene skulle fremstilles i sammendraget. Enkelte land prøvde å få inn formuleringer som var svakere enn den teksten som var lagt frem fra forskerne. Det ble som følge av dette blant annet tatt inn noen flere eksempler på positive effekter av klimaendringer i det avsnittet som beskriver de negative og positive effektene av klimaendringer. 

Til tross for dette mener Miljøverndepartementet og SFT at en greide å beholde balansen i sammendraget i den teksten som alle landene sluttet seg til, slik at rapporten er blitt et faglig balansert dokument. Det framgår blant annet at de negative effektene av klimaendringene er sterkere enn de positive, og at klimaendringene totalt sett forventes å skade flere mennesker enn de vil gagne, selv ved temperaturøkninger på mindre enn et par grader. 

To deler godkjent, den tredje godkjennes i mars

Med dette er to deler av hovedrapport godkjent. Den tredje delen, som omhandler mulige tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslippene, vil behandles på plenumsmøtet til arbeidsgruppe III i mars. Hele den tredje hovedrapporten vil legges fram for endelig godkjenning på IPCCs Plenarmøte i Nairobi i begynnelsen av april. 

Sammendragene i raporten fra arbeidsgruppe I, og rapporten fra arbeidsgruppe I om de klimavitenskapelige forholdene, er tilgjengelig på nettstedet til IPCC.