FNs kommisjon for miljø og utvikling ble ledet av Gro Harlem Brundtland. Kommisjonens rapport kom i 1987. Den daværende Ap-regjeringen i Norge laget sin egen oppfølger i form av en stortingsmelding om miljø og utvikling som kom i 1989. Herfra har NRK hentet de ti mest konkrete miljømålene. SFT har gitt denne vurderingen til de ti målene NRK har trekt fram:

1. CO2-utslippene stabiliseres innen 2000, deretter regner regjeringen med at de kan reduseres. 

Dette er et nasjonal mål (uten internasjonale forpliktelser) og sier at utslippene skal stabilisereres på 1989-nivå innen 2000. I stortingproposisjon. nr. 1 (1990-91) ble det understreket at "målet er foreløpig og vil bli løpende vurdert i lys av videre utredninger, den teknologiske utviklingen, utviklingen i de internasjonale energimarkedene, internasjonale forhandlinger og avtaler". 

Etter at det nasjonale målet ble formulert har vi fått Klimakonvensjonen i 1992 og Kyotoprotokollen i 1997. Disse åpner for en kostnadseffektiv virkemiddelbruk på tvers av landegrenser, der partene kan ta i bruk fleksible mekanismer i oppfyllingen av sine utslippsforpliktelser. Det er naturlig at Kyoto-avtalen erstatter der gamle målet fra 1989. I Kyotoprotokollen er Norge forpliktet til ikke å øke sine samlede klimagassutslipp med mer enn 1 prosent fra 1990 til 2010 

De norske CO2-utslippene har siden 1989 økt fra 34,4 millioner tonn til 42,3 millioner tonn i 1999, det vil si en vekst på 23 prosent. Den største veksten finner vi innenfor petroleumsvirksomheten, som alene har økt sine utslipp med over 40 prosent. 

2. KFK skal ikke brukes eller produseres etter 1995 

Norge har ikke hatt produksjon av KFK verken før eller etter 1995. Forpliktelsene er implementert i norske forskrifter (jamfør "Frskrift om tilvirkning, innførsel, utførsel og bruk av KFK og haloner", av 21.01.91). 

Norge tillater etter særskilte søknader, import av KFK til analyseformål. Dette i et meget begrenset omfang, og etter strenge søknad- og rapporteringsplikter. Dette "unntaket" for bruk av KFK er tillatt over hele verden i henhold til den globale konvensjonen som regulerer bruk av ozonreduserende stoffer (Montrealprotokollen). 

Det er ingen annen bruk av KFK i Norge. Den befatning vi har med det ellers er ordningen for avtapping av KFK fra utrangerte kuldemøbler. 

3. Stanse forbruket av haloner 

Samme forskrift som nevnt ovenfor, satte utfasingsdato for halonanlegg fra og med 01.12.2000. Alle fastmonterte halonanlegg skal være tatt ut av bruk innen denne dato. 

Vi har gitt enkelte dispensasjoner (forlenget tidsfrist) i forhold til utfasingsdatoen, men alt i alt håndheves denne forskriften meget strengt. (Vi er flere år tidligere ute enn EU med utfasingsdato for halonanlegg). 

4. SO2-utslippene reduseres med 50 prosent innen 1993 

Målet om at SO2-utslippene skal reduseres med 50 prosent fra 1980 til 1993 er en internasjonal forpliktelse knyttet til langtransportkonvensjonen. Denne forpliktelsen ble med god margin oppfylt før 1993 og utslippene er ytterligere redusert etter dette. 

Dagens utslipp (1998) av SO2 ligger 78 prosent under nivået i 1980. Den viktigste årsaken til denne reduksjonen er tiltak hjemlet i forurensningsloven mot utslipp fra prosessindustrien, samt reduserte utslipp fra fyring med olje pga. økt svovelavgift. 

5. Nox-utslippene reduseres med 30 prosnet innen 1998 med 1986 som basis 

Målet om at NOx-utslippene skal reduseres med 30 prosent fra 1986 til 1998 er knyttet til en intensjonserklæring som ble undertegnet av 12 land under forhandlingene i Sofia i 1988 om en forpliktende avtale om NOx. 

Denne intensjonserklæringen har vi på ingen måte klart å oppfylle. Utslippene fra 1987 til 1999 økte fra 226 tusen tonn til 228 tusen tonn, det vil si en økning på ca. 1 prosent. Den viktigste årsaken til økningen er økt utslipp fra petroleumsvirksomheten og kysttrafikken. Utslippene fra veitrafikken har derimot gått ned på grunn av strengere avgasskrav, særlig til personbiler. 

6. Utslippene av næringssalter til utsatte deler av Nordsjøen skal reduseres med 50 prosent innen 1995 med 1985 som basis 

Målet om 50 prosent reduksjon av næringssalttilførslene til Nordsjøområdet gjelder for Norges vedkommende for kyststrekningen fra svenskegrensa til Lindesnes. I 1992 ble det laget en tiltaksanalyse for dette området ("Nordsjøplanen"). Norske data for 1998 viser at det her er oppnådd 47 prosent reduksjon i utslippene av fosfor, noe som er å betrakte som måloppnåelse i forhold til målbeskrivelsen "størrelsesorden 50 prosent". 

For nitrogen, hvor tiltakene gjennomføres fra Svenskegrensen til Strømstangen fyr (Hvaler/Singlefjorden) og indre Oslofjord, er reduksjonen 27 prosent. Regjeringen har nå satt som mål at utslippene av næringssalter til eutrofipåvirkete deler av Nordsjøen skal være redusert med omtrent 50 prosent innen 2005 regnet fra 1985. Dette har Stortinget sluttet seg til gjennom de to siste budsjettproposisjonene og i stortingsmeldingen Rikets miljøtilstand (RM) for 2000. Energi- og miljøkomiteen har gitt sin tilslutning til det nye nasjonale resultatmålet i innstillingen til RM. 

I rapporten til den fjerde. Nordsjøkonferansen i Esbjerg i 1995 viste det seg at ingen av landene hadde nådd målet om 50 prosent reduksjon av utslippene av nitrogen innen tidsfristen. I ministerdeklarsjonen fra Esbjerg blir målet om 50 prosent reduksjoner opprettholdt, men det sies at målet skal nås så snart som mulig. 

OSPARs rekommandasjon (88/2) er ennå ikke oppdatert med nye frister, men i OSPARs Strategi for bekjemping av overgjødsling fra 1998 angis det at behovet for nye tiltak skal vurderes i 2002 og at overgjødslingsproblemene skal være løst innen 2010. 

7. Utslippene av miljøgifter til utsatte deler av Nordsjøen reduseres med 70 prosent innen 1995 med 1985 som basis 

Nordsjøavtalene gir forpliktelser til Norge og andre land rundt Nordsjøen om å redusere utslippene av en lang rekke stoffer (ca. 40) innen år 2000. Det er også inngått avtale om et mer langsiktig mål om å stanse miljøgiftutslippene innen en generasjon (25 år) og et liknende mål er siden også blitt vedtatt av OSPAR. 

Norge har nådd reduksjonsmålene for 33 av stoffene. Følgende stoffer gjenstår; kobber, sink, nikkel, trikloreten, krom og to tinnorganiske forbindelser. Rapportering til den fjerde Nordsjøkonferanse (1995) viste at Norge var blant landene som hadde klart de fleste reduksjonsforpliktelsene som gjaldt i perioden 1985-1995. 

Norge forbereder den femte Nordsjøkonferanse i 2002 og skal i den forbindelse koordinere rapporteringen som landene skal gjøre neste år for å vise om målet er nådd for disse og andre forpliktelser. 

Målet om reduksjon av 13 miljøgifter til utsatte deler av Nordsjøen skal reduseres med 70 prosent innen år 1995 er et nasjonalt mål omtalt i stortingsmelding nr. 46. 10 av de 13 stoffene er også inkludert i nordsjømålene omtalt ovenfor. Måloppnåelsen er omtalt i Miljøverndepartementets stortingsproposisjon nr. 1 for 1996-97 og 1997-98. Målet er oppnådd for alle 13 stoffene med unntak for kobber, krom, tinnorganiske forbindelser og fluor. 

Selv om utslippene av kobber fra industri og gruveavrenning er redusert betydelig i denne perioden, økte kobberutslippene fra bunnstoff og notimpregnering så mye at målet om 70 prosent reduksjon ikke ble oppnådd. Kobber er i utstrakt bruk som alternativ til mer miljøskadelige tinnorganiske stoffer. Det er ikke oppnådd i ettertid og det jobbes fortsatt aktivt med dette. 

De gjenværende utslippene av krom til luft skyldes i hovedsak nyetablering av ferro-krombedrift i Mo i Rana etter referanseåret 1985. Selvom bedriften benytter moderne teknologi og selv om bedriften har gjennomført betydelige utslippsreduserende tiltak, representerer den fortsatt et betydelig punktutslipp for krom. SFT arbeider videre med dette overfor bedriften. 

For tinnorganiske stoffer er den største kilden bruk som bunnstoff for store båter (> 25 m). På grunn av skipsfartens internasjonale karakter må restriksjoner på bruken skje internasjonalt og Norge har arbeidet for å fremme forslag om dette i FNs skipsfartsorganisasjon IMO. For tiden arbeides det med en ny konvensjon som omfatter bunnstoff på skip. 

Målet er blant annet å få til et globalt forbud mot bruk av bunnstoff som inneholder TBT og andre tinnorganiske forbindelser fra 2003. 

Kilden til utslipp av fluor er aluminiumsverkene hvor det allerede var oppnådd betydelige reduksjoner. Siden utslippene bare medfører lokale skadevirkninger rundt utslippsstedet ble målet endret slik at det ikke lenger inngår i det prosentvise nasjonale målet. SFT har i forbindelse med revisjon av utslippstillatelsene for bransjen i 2000 og implementering av OSPARs BAT-krav, fastsatt skjerpede grenser med virkning fra 2007, og alle aluminiumsverk som fortsatt har en total utslippsmengde over 10 kg F/time som regnes som det nivået der nye skader på bartrær er sannsynlig, skal fremlegge en plan for hvordan verket skal oppnå dette målet. 

8. Innen 2000 skal forurensningsproblem tilknyttet spesialavfall reduseres til et nivå som ikke skader helse og miljø 

Det systemet som i dag er etablert for spesialavfall, har redusert miljøproblemene vesentlig siden 1989. Det jobbes mot dette målet ved å redusere mengden spesialavfall på avveie. Aktørene i spesialavfallssystemet følges opp (kontroller), regelverket utvikles nasjonalt og internasjonalt. SFT er med på det som skjer internasjonalt innen EU, OECD og innen FN-systemet(Baselkonvensjonen). I tillegg jobbes det med å kartlegge avfallsstrømmene så godt som mulig. 

9. Innen 2000 skal alt miljøfarlig avfall som genereres i Norge bli behandlet i godkjente norske behandlings- og deponeringsanlegg

Med etablering av NOAH-Brevik (forbehandlingsanlegg for organisk spesialavfall) og sementovnen i Brevik, sammen med NOAH-Langøya(uorganisk spesialavfall) og en del mindre behandlingsanlegg kan Norge behandle det aller meste av sitt spesialavfall selv. Noe spesialavfall vil det være hensiktsmessig å eksportere. 

Målet i stortingsmelding nr. 58 sier at praktisk talt alt spesialavfall skal behandles eller gjenvinnes i godkjente norske anlegg innen 2000. 

10. Faren for alvorlige forurensningsproblemer som følge av tidligere feildisponeringer av spesialavfall skal reduseres til et minimum innen 2000. 

Målet er revidert først i stortingsproposisjon nr 1 (1996/97), senere i stortingsproposisjon nr. 1 (1999/2000). Her står det: 

• Det er et mål å avslutte de alvorligste sakene innen 2005 
• Miljøtilstanden på hovedtyngden av de steder som krever undersøkelser bør søkes avklart i løpet av 2005 
• Forurenset grunn som er et problem først når det graves, bør søkes løst lokalt, og det settes i gang et arbeid med sikte på enklere saksbehandling og økt lokalt ansvar. 
• Det skal utarbeides en plan for marine sedimenter, og parallelt med dette startes undersøkelser på noen prioriterte områder. 
• Informasjon om hvor forurenset grunn befinner seg skal gjøres lettere tilgjengelig for innbyggerne i den enklete kommune, utbyggere og andre som har økonomiske interesser i fast eiendom.