Dette er første gang SFT har laget en så omfattende risikoanalyse av flere tenkte uhell langs kysten for å dimensjonere norsk oljevernberedskap. Analysen viser at beredskapen må styrkes vesentlig. 

- Det kan høres mye ut å bruke 100 millioner kroner ekstra de kommende tre årene for å få en bedre oljevernberedskap, men vi vet fra tidligere erfaringer at det koster mer å rydde opp i ettertid dersom oljen når land, sier SFT-direktør Håvard Holm. Til sammenligning vet vi at forlisene av ”Green Ålesund” og ”John R” til nå kostet mellom 30 og 40 millioner kroner, og ennå er ikke oppryddingen avsluttet. 

Risikovurdering

SFT har dimensjonert behovet for utstyr og personell ut fra en analyse der en har delt kysten inn i 6 regioner og gjennomgått 6 ulike mulige skipsuhell, basert på trafikkmønsteret i hver region. Utslippspunktet i hver region er valgt slik at det truer de mest sårbare miljøressursene i regionen. Det største tenkte utslippet er lagt til Nordsjøen og er på 20.000 tonn råolje fra en tankbåt. Til sammenligning er norgeshistoriens største oljeutslipp på 12.700 tonn olje fra Bravoplattformen i 1977. 

Det er mulig å tenke seg et tankskiphavari med 200.000 tonn utslipp, men sannsynligheten for dette er svært lav. I beredskapsanalysen har SFT dimensjonert statens beredskap ut fra kunnskap om miljørisiko. SFT mener det ikke vil være riktig å legge til grunn ”verst tenkelig uhell” for beredskapsplanleggingen, siden det vil skape et helt urealistisk behov for ressurser sett i forhold til den svært sjeldne frekvensen på slike hendelser. 

Selv med en vesentlig heving av beredskapsnivået, vil det være umulig å hindre at et stort uhell nær land ikke fører til omfattende tilgrising av store kystområder. SFT vil samtidig understreke at skipsforlis og skader på skip kan føre til omfattende miljøskade uansett hvilket beredskapsnivå en har for oljevern. Derfor er også SFT opptatt av å forebygge skipsuhell. 

Bedre overvåking av skipstrafikken

I forslaget til Miljøverndepartementet ber SFT blant annet om at overvåkingen av skipstrafikken blir bedre, at Kystvakten får ressurser til å kunne gripe inn ved farlige situasjoner, at farledene legges lengst mulig ut fra kysten, styrking av taubåtberedskapen og at territorialgrensen økes fra 4 nautiske mil slik at norske myndigheter får inngrepsrett i det utvidede området. 

Mer penger til utstyr og kursing

SFT eier i dag oljevernutstyr til en verdi av 230 millioner kroner. For å nå SFTs foreslåtte beredskapsnivå foreslår SFT å kjøpe inn nytt utstyr (lenser, skimmere, strandsaneringsutstyr og dispergeringsutstyr) for rundt 52 millioner kroner, fordelt på tre år. Videre vil SFT doble utskiftningstakten av utstyret fra ca. 3 prosent per år til ca. 6 prosent. Dette vil koste rundt 33 millioner kroner årlig i perioden 2002 til 2004. 

I dag er det statlige oljevernutstyret fordelt på 15 statlige depoter langs hele norskekysten. For å sikre kort nok responstid til alle deler av regionene ønsker SFT også å plassere en del oljevernutstyr mellom disse depotene. Noe av dette statlige utstyret vil bli forsøkt plassert hos Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA). For å få en mer effektiv fordeling av oljevernutstyret vil SFT flytte depotene i Solund og Lødingen til henholdsvis Florø og Ytre Vesterålen. SFT foreslår også å legge ned depotet på Fedje, på grunn av blant annet dårlig tilgjengelighet og at Fedje-depotet blir dekket av depotet i Bergen. 

Et godt beredskapsnivå fordrer også at mannskap blir øvet og opplært. SFT ønsker å tilby flere øvelser for kommunale og statlige mannskaper. Ikke minst gjelder dette i nord hvor vær-, temperatur- og lysforhold er ekstra krevende. Også på bakgrunn av erfaringene fra ”John R” og økt råoljetransport fra Russland, mener SFT at det alt vinteren 2001 vil bli nødvendig å øke oljevernberedskapen i det nordligste beredskapsregionene. 

Samordning privat og offentlig beredskap

I forslaget går SFT også inn for en bedre samordning av private og offentlige ressurser. SFT foreslår at skipsfarten ansvarliggjøres slik at den betaler sin del av beredskapskostnadene. SFT foreslår at det bør utredes om oljevernberedskapen til offshore-operatørene og staten bør slås sammen. 

De siste 10 årene har staten betalt rundt 50 millioner kroner for å dekke aksjonskostnader ved skipsforlis. I tillegg om lag 400 til 500 millioner kroner for beredskap overfor skipsforurensning. I motsetning til skipsnæringen betaler offshorenæringen selv for beredskapen overfor miljøtrussel fra sine aktiviteter. 

Bakgrunn

SFT startet alt i 1999 med en analyse av statens beredskap mot akutt oljeforurensning. Dette har gitt SFT en langt bedre oversikt over miljøfølsomme områder langs kysten og i norsk farvann enn tidligere, og gjort oss bedre i stand til å planlegge en oljevernaksjon. Forslaget om utvikling i perioden 2001 til 2010 er sendt til Miljøverndepartementet for videre behandling. Miljøverndepartementet har også bedt SFT, Sjøfartsdirektoratet og Kystvakten innen utangen av april sammen å vurdere bl.a. beredskapen for nødlossing av havarister.