Forslaget avløser forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy fra 1997. Høringsfristen er 15. januar 2002.

Samme krav som i EU

De foreslåtte grenseverdiene, det vil si de høyest tillatte nivåene av forurensende stoffer i luft, er identiske med grenseverdiene i EU-direktivene for lokal luftforurensning.

Stoffene som reguleres i forskriften er svevestøv (PM₁₀), nitrogendioksid (NO₂) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO₂), bly (Pb), benzen (C₆H₆) og karbonmonoksid (CO). Disse stoffene kan alle gi alvorlige helseskader hos mennesker. Eksempler på slike helseskader er luftveisinfeksjoner, hjerte- og lungesykdommer og kreft.

Viktige kilder til lokal luftforurensning

De viktigste kildene til luftforurensning i de største byene er:

Økt myndighet til kommunene

Kommunene foreslås som forurensningsmyndighet for den nye forskriften. Det blir kommunenes ansvar å sikre at forskriftens krav oppfylles og at grenseverdiene overholdes. Forskriften åpner i tillegg for at den enkelte kommune kan fastsette strengere grenseverdier enn det som foreslås i den nye forskriften.

Som forurensningsmyndighet skal kommunene sørge for at luftkvaliteten måles og at det gjennomføres tiltak ved behov. Kommunene får også ansvaret for å redusere utslipp fra mindre fyringsanlegg, som for eksempel vedovner. Slike utslipp har tidligere ikke vært regulert.

Forurenser betaler

Hovedansvaret for at grenseverdiene overholdes vil fortsatt ligge på den enkelte som eier anlegg som forurenser. Dette er for eksempel eier av en industrivirksomhet, eller Statens vegvesen som eier av riksveier. Kommunen er, på lik linje med alle andre anleggseiere, ansvarlig for utslipp fra egne anlegg. Den som bidrar vesentlig til overskridelse av grenseverdiene er selv ansvarlig for å gjennomføre tiltak uten at det foreligger et pålegg fra forurensningsmyndigheten. De skal også bidra ved målinger, beregninger og tiltaksutredninger.

Lønnsomt med nye tiltak

SFT har utarbeidet en konsekvensutredning av å innføre de nye EU-direktivene i Norge. Her er det benyttet luftspredningsmodeller for å anslå luftforurensningssituasjonen i 2005 og 2010 for byene Oslo, Bergen og Lillehammer.

Utredningen viser at det er begrenset behov for å gjennomføre tiltak dersom vi skal overholde kravene i forskriften. Tiltakene er likevel lønnsomme fordi de fører til en generell bedring av forurensningssituasjonen. Mange personer får dermed langt bedre luftkvalitet. Det er altså samlet sett betydelig helsegevinst ved å gå lenger enn det forskriften krever. Mulige tiltak som er nærmere vurdert og kostnadsberegnet i utredningen, er å øke piggfriandelen fra 80 prosent til 95 prosent, redusere trafikkmengden, redusere utslipp fra vedfyring og redusere hastighet til 60 km/t på hovedveiene i Oslo og Bergen.