Den nye forskriften avløser forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy fra 1997. Støykravene videreføres i egen forskrift om grenseverdier for støy.

Samme krav som i EU

De vedtatte grenseverdiene, det vil si de høyest tillatte nivåene for svevestøv, nitrogendioksid, svoveldioksid, benzen, CO og bly i luft, er identiske med grenseverdiene i EU-direktivene om utendørs luftkvalitet.

• Grenseverdiene for svevestøv og svoveldioksid skal være overholdt innen 2005           
• For de andre stoffene skal grenseverdiene være overholdt innen 2010           
• For bly gjelder grenseverdien fra nå

Økt myndighet til kommunene

Kommunene er forurensningsmyndighet for den nye forskriften. Som forurensningsmyndighet skal de sørge for at luftkvaliteten måles, og at det blir gjennomført tiltak hvis det er fare for at kravene vil bli overskredet. 

Forurenser betaler

De ansvarlige for forurensningen (anleggseiere) skal bekoste nødvendige tiltak og bidra ved målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Anleggseier er selv ansvarlig for gjennomføring av tiltak, uten at det foreligger pålegg fra forurensningsmyndigheten. Selv om det er gitt utslippstillatelse, fritar ikke dette bedriften for plikter etter den nye forskriften.

De store byene allerede i gang

De store bykommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Drammen og Stavanger gjennomfører allerede målinger av luftkvaliteten. Nå må imidlertid målingene gjennomføres slik at de tilfredsstiller kravene i forskriften til plassering av målestasjoner og kvalitetssikring av data. 

Mindre bykommuner må etablere målestasjoner

For å overholde kravene i forskriften, må det etableres målestasjoner og settes i gang målinger i byer og industristeder, der luftkvaliteten kan være et problem. SFT holder nå på å klargjøre skriftlig veiledningsmateriell til forskriften. Før jul vil kommunene få informasjon om hva etatene legger opp til av opplæringstiltak. Disse vil bli satt i gang på nyåret.

Bedre overvåking av luftkvaliteten

Kravene i forskriften vil innebære at det blir bygget opp et godt system for overvåking av luftkvaliteten i Norge. Dermed vil datagrunnlaget for å vurdere om det er nødvendig med tiltak, og i tilfellet hvilke tiltak som vil være mest effektive, bli langt bedre enn tidligere.