SFT har stilt krav om nullutslipp av olje og miljøfarlige kjemikalier innen 2005 til samtlige operatører på norsk sokkel. Innen sommeren 2003 skal operatørene rapportere hvor langt de er kommet med sine tiltak for å oppfylle kravet. De som ikke viser god nok framdrift, risikerer pålegg.

­- Uten at det iverksettes ytterligere tiltak, vil vi ikke nå målet om nullutslipp, sier avdelingsdirektør Marie Nordby ved Seksjon for petroleumsvirksomhet i SFT.

Stor variasjon mellom felt og oljeselskaper

Det er stor variasjon mellom feltene på norsk sokkel når det gjelder mulighetene for å gjennomføre effektive nullutslippstiltak. Det er imidlertid også store forskjeller mellom selskaper og felt når det gjelder ambisjoner, framdrift og konkrete tiltak, ifølge en statusrapport som SFT har utarbeidet for Miljøverndepartementet.

SFT forventer at operatørene øker innsatsen med hensyn til å utvikle og ta i bruk nye teknikker som fjerner eller reduserer utslippene av miljøfarlige stoffer til sjø.

Produsert vann største kilde til oljeutslipp

De største oljeutslippene fra petroleumsvirksomheten kommer i dag fra utslippene av produsert vann. Disse utslippene øker med 20 prosent per år. Bare 10 prosent injiseres. Det øvrige vannet blir renset og sluppet ut i sjøen. De renseteknikkene som benyttes, fjerner i liten grad de mest skadelige forbindelsene i oljen som fenoler og polyaromatiske hydrokarboner (PAH).

Gamle felt har de største utfordringene

Eldre felt, med stor vannproduksjon og gammel teknologi, har de største utfordringene. Fire felt (Statfjord, Gullfaks, Troll B og C og Snorre) står for mer enn 80 prosent av totalutslippet av produsert vann fra norsk sokkel.

Også nye felt som knyttes opp mot eksisterende felt, utgjør et problem. Det viser seg ofte vanskelig å gjennomføre nullutslippstiltak for disse såkalte satellittfeltene, fordi oljeselskapene gjerne vil fortsette å benytte den gamle teknologien på morfeltet. Statfjord og Gullfaks er eksempler på slike felt.

Forventer økt kjemikaliebruk

I tillegg til olje, slippes det ut en rekke kjemikalier, hovedsakelig i forbindelse med boring. Kjemikaliebruken har vært strengt regulert ved bruk av utslippstillatelser. Dette har bidratt til at andelen miljøfarlige komponenter er redusert. Om lag 98 prosent av de kjemikaliene som benyttes i dag, anses som ikke eller lite miljøfarlige. Kjemikalieutslippene er imidlertid forventet å øke, ettersom kjemikaliebruken øker når man tar ut de siste reservene av gamle felt.

Teknisk utfordrende og kostbare tiltak

- Skal Norge greie å nå målet om nullutslipp, vil vi måtte pålegge også de gamle feltene å implementere tiltak. Aktuelle løsninger kan være å hindre vannproduksjon, injeksjon eller utvikling av ny teknologi som renser det produserte vannet før det slippes til sjø. Slike tiltak kan være teknisk utfordrende og kostbare å gjennomføre. Det er imidlertid de feltene med størst utslipp som også synes å være blant de med best inntjening og dermed ha størst økonomisk evne til å implementere tiltak, sier Marie Nordby.

Forserer arbeidet

Målet om nullutslipp innen 2005 ble fastsatt i stortingsmeldingen om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (St.meld.nr.58 (1996/97)). Målet er forsterket i stortingsmeldingen om Rent og rikt hav (St.meld.nr.12 (2001/2002)). Regjeringen ønsker å sikre at målet blir nådd så raskt som mulig.

SFT leder nullutslippsgruppe

SFT har etablert en nullutslippsgruppe med representanter fra Oljeindustriens Landsforening (OLF) og Oljedirektoratet (OD). Gruppa skal kartlegge tiltak og være en pådriver for utvikling, evaluering og innføring av nye nullutslippstiltak.