Begrepet nullutslipp ble lansert i stortingsmeldingen om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling (Stortingsmelding nr 58, 1996-97). Siden har det vært gjenstand for diskusjon og fortolkninger. Fredag 25. april 2003 la regjeringen fram en presisering av nullutslippsmålet, i stortingsmeldingen om regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (Stortingsmelding nr 25, 2002/2003).

Enighet om felles mål

En rådgivende samarbeidsgruppe med representanter fra SFT, OD og OLF, den såkalte nullutslippsgruppa, har arbeidet med konkretiseringen av nullutslippsmålet for 2005. Mandag 28. april 2003 presenterte nullutslippsgruppa sine konklusjoner og planer for det videre arbeidet. Gruppas konklusjoner og planer er i tråd med presiseringene som regjeringen nylig har gjort av nullutslippsmålet.

Målet om nullutslipp gjelder umiddelbart for nye utbygginger, og skal nås innen utgangen av 2005 for eksisterende felt.

Null utslipp av miljøfarlige stoffer

Nullutslippsgruppa mener at en bokstavelig tolkning av nullutslippsmålet for alle typer utslipp verken er miljømessig optimalt eller gjennomførbart innenfor dagens rammebetingelser. Partene har lagt vekt på at målet skal kunne nås innenfor akseptable rammer med hensyn til miljørisiko, sikkerhet og økonomi. Dette medfører at det er nødvendig med feltspesifikke teknologiske løsninger.

Kilder til utslipp

De største oljeutslippene fra petroleumsvirksomheten kommer i dag fra utslippene av produsert vann. I tillegg til olje slippes det ut en rekke kjemikalier, både i forbindelse med rensing av det produserte vannet og fra boring. Det er tre hovedkilder til utslipp av miljøfarlige stoffer:

• Miljøfarlige kjemikalier som tilsettes i prosessene            
• Miljøfarlige stoffer som er forurensninger i kjemikalier            
• Naturlig forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann

Tilnærming og tiltak for å nå nullutslipp for de tre gruppene vil være forskjellige.

Rapport om status og framdrift sommeren 2003

Operatørene har i lang tid arbeidet systematisk for å redusere utslippene til sjø til et minimum. Nullutslippskravet innebærer likevel at innsatsen må forsterkes med hensyn til å utvikle og ta i bruk nye teknikker som fjerner eller minimerer utslippene av miljøfarlige stoffer til sjø. 

Innen sommeren 2003 skal operatørene rapportere hvor langt de er kommet med sine tiltak for å oppfylle kravet. Dette blir en milepæl i nullutslippsarbeidet, og vil danne grunnlag for myndighetenes vurderinger av operatørenes innsats. Rapporteringen vil også være viktig for SFT ved eventuell vurdering av pålegg eller andre virkemidler for å nå nullutslippsmålet.

Kriterier for rapportering

Nullutslippsrapporten presenterer forslag til minimumskriterier for 2003-rapporteringen for at rapportene fra operatørene skal bli sammenliknbare. Kostnads- og miljøeffektivitet vil være sentrale elementer for operatørene ved valg av nullutslippstiltak. Dokumentasjon av kostnader vil derfor stå sentralt i rapporteringen. En detaljert gjennomgang er imidlertid et omfattende arbeid. Kostnads­estimatene vil i tillegg ha ulik usikkerhet.

Stor variasjon mellom felt og oljeselskaper

Det er stor variasjon mellom feltene på norsk sokkel når det gjelder mulighetene for å gjennomføre effektive nullutslippstiltak. Eldre felt, med stor vannproduksjon og gammel teknologi, har de største utfordringene. Også nye felt som knyttes opp mot eksisterende felt, utgjør et problem. Det viser seg ofte vanskelig å gjennomføre nullutslippstiltak for disse såkalte satellittfeltene, fordi det er begrensninger i teknologien på morfeltet.

Oversikt over tekniske løsninger

Nullutslippsrapporten gir en oversikt over tekniske løsninger som er etablert eller er under utvikling på norsk sokkel. Valget av teknisk løsning skal være basert på vurdering av mulige løsninger i hvert enkelt tilfelle. Operatørene skal ut fra en helhetsvurdering iverksette de tiltakene som bidrar mest til å stanse utslipp av miljøfarlige stoffer og redusere miljørisikoen ved utslipp innen utgangen av 2005. 

Forutsetningene varierer fra felt til felt, og alle innretninger på sokkelen må derfor etablere egne målsettinger. 

Utslippene av tilsatte miljøfarlige kjemikalier er sterkt redusert de senere årene. I tillegg er innholdet av miljøgifter, miljøfarlige og mulig miljøfarlige stoffer i de offshorekjemikaliene som brukes sterkt redusert. Dette skyldes en proaktiv holdning fra myndigheter, operatører og mange leverandører.

Gjenværende utfordringer er blant annet miljøgifter som er forurensninger i produkter og naturlig forekommende kjemiske stoffer som slippes ut med produsert vann. Det arbeides aktivt med mange alternative løsninger. Redusert vannproduksjon, injeksjon eller bedret rensing av produsert vann er noen av mange mulige tiltak som kan bidra til å nå målsetningen om nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten. 

Rapporten:

• Rapport: Nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten: Status og anbefalinger 2003 (PDF-fil på 663 kB)            
• Faktaark: Nullutslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten  

Innlegg på nullutslippsseminaret 28. april 2003:

• Hva er nullutslipp? Erik Syvertsen, SFT (PowerPoint-fil på 214 kB)
• Regulering av utslipp til sjø Tone Sørgård, SFT (PowerPoint-fil på 116 kB)
• Nullutslipp: Er det mulig? Finn Roar Aamodt, OLF (PowerPoint-fil på 390 kB)
• Nullutslipp og fortsatt verdiskapning Rolf Wiborg, Oljedirektoratet (PowerPoint-fil på 417 kB)
• Eksempler på løsninger Odd Arne Follum, Norsk Hydro (PDF-fil på 619 kB)
• Veien videre og oppsummering Marie Nordby, SFT (PowerPoint-fil på 13 kB)