
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Miljøstatus i Norge
Relaterte tema:
Eksterne lenker
Best vannkvalitet ytterst i fjorden
12.05.03 De lokale fjordarmene i Ytre Oslofjord og Breiangen viser tegn til overgjødsling. Vannkvaliteten er bedre i de ytre delene av Oslofjorden, med lavere konsentrasjoner av næringsstoffer og lavere mengde av planktonalger.
Dette går fram av overvåking av påvirkninger fra tilførsler av næringsstoffer i Ytre Oslofjord. Undersøkelsene er gjennomført av Det Norske Veritas på oppdrag fra Fagrådet for Ytre Oslofjord og SFT.
Resultatene for overvåkingen i 2002 legges fram på Ytre Oslofjordkonferansen 2003 på Nøtterøy 13. mai 2003.
Jevnt over gode forhold
Forholdene i de åpne fjordområdene er jevnt over gode. Men konsentrasjonene av næringsstoffer og virkninger på plante- og dyrelivet øker noe innover mot Breiangen og Drøbaksundet.
Dette skyldes blant annet større tilførsler av ferskvann til disse områdene fra Drammenselva, og tilførsler av næringssalter som fosfor og nitrogen - særlig fra Indre Oslofjord og Drammensfjorden.
Påvirkning fra næringssalter
Grad av overgjødsling (såkalt eutrofistatus) i fjorden påvirkes av tilførsler av næringssalter fra elver og utslipp fra lokale kilder. Spesielt landbruk bidrar til overgjødsling i mange områder. Men også kommunale utslipp og industri kan påvirke lokal eutrofistatus.
Overvåkingen i Ytre Oslofjord viser videre at:
- Sandebukta, Vestfjorden ved Tønsberg, Grenlandsfjordene, Mossesundet, Krokstadfjorden, Hvalerområdet og Ringdalsfjorden er blant de områdene som er mest påvirket av lokale tilførsler.
- Fjorder med dypere basseng, som er avgrenset fra hovedfjorden med grunne terskler, har redusert vannutskiftning. Slike områder er ofte fra naturens side oksygenfrie i dypområdene. Dette gjelder særlig Drammensfjorden, indre havn i Horten og Iddefjorden. Tilførsler fra elver eller lokale kilder til slike områder bidrar til å forsterke belastningen på dypvannet i slike områder.
Økt konsentrasjon av planktonalger
Lokale tilførsler av næringssalter gir utslag i blant annet økte konsentrasjoner av planktonalger. Enkelte områder skilte seg ut med en dominerende andel av grønnalger i fjæresonen. Dette kan tyde på større belastning.
Dyrelivet i de dypere delene av disse fjordområdene er også noe mer påvirket av tilførslene. Dyrelivet på bløtbunn og begroing i fjæra var noe dårligere på enkelte stasjoner i 2002 enn i 2001.
Femårig overvåkingsprogram
Dette er andre året undersøkelsene er gjennomført. Undersøkelsene skal foregå over fem år (2001-2005). Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner om utviklingen av forurensningsforholdene i Ytre Oslofjord.
Tema
