– Undersøkelsen viser at det er viktig å se større områder og kilder i sammenheng. Resultatene underbygger regjeringens handlingsplan som har hovedvekt på fylkesvise tiltaksplaner, mens avgrensede oppryddingsaksjoner bare bør iverksettes der tiltak haster mest - som for eksempel ved Haakonsvern, sier SFT-direktør Håvard Holm.

Bedre kjennskap til effekter av tiltak

Opprydningen av forurenset sjøbunn i området utenfor marinebasen Haakonsvern ble avsluttet i 2002. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører nå oppfølgende undersøkelser for å få bedre kjennskap til effekter av opprydningstiltaket og hvilke faktorer som påvirker resultatet.

SFT har bidratt med 450.000 kroner til undersøkelsene.

PCB-konsentrasjonen redusert med 90 prosent

Oppryddingstiltaket har redusert konsentrasjonen av PCB i sedimentene i sjøen ved Haakonsvern med omkring 90 prosent.

Fortsatt tilførsel reduserer effekten

Fortsatt tilførsel av PCB fra andre kilder på land og fra nedbør kan imidlertid bidra til å redusere effekten av opprydningstiltaket ved Haakonsvern. Kostholdsrådene i området sannsynligvis måtte opprettholdes. Dette går fram av FFI-rapporten fra undersøkelsene som nettopp er gjennomført.

Oppfølgende undersøkelser

FFI understreker at konklusjonene er foreløpige fordi de er basert på relativt få prøver. FFI vil derfor følge opp resultatene med videre undersøkelser. Forsvaret vil overvåke området framover i henhold til krav fra SFT. SFT vil følge tett det videre arbeidet med overvåking og kartlegging av kilder til PCB-forurensning i området.

Behov for økt kunnskap

Opprydningen ved Haakonsvern har vært gjort i en tidlig fase i sedimentarbeidet og er det største tiltaket i Norge hittil. – Resultatene fra undersøkelsene er viktige å ta med i det videre arbeidet med opprydding av forurenset sjøbunn. Det er viktig at vi innhenter erfaring og kunnskap fra opprydningsprosjekter som er i gang eller gjennomført, sier SFT-direktør Håvard Holm.