Miljøverndepartementet vedtok deponiforskriften 21. mars 2002 og den trådte i kraft 1. mai 2002. Forskriften innebærer en implementering av EUs rådsdirektiv om deponering av avfall (deponidirektivet).

Forskriften gjelder alle deponier

Forskriften gjelder for både private og kommunale deponier, også bedriftsinterne deponier hvor bedrifter deponerer eget avfall på egen eller andres eiendom.

Dette er et avfallsdeponi

Et avfallsdeponi defineres i deponiforskriften som et permanent disponeringssted for avfall ved deponering av avfallet på eller under bakken.

Deponiforskriften regulerer og stiller krav til deponier av alle typer avfall inndelt i tre kategorier: 

1. Farlig avfall    
2. Ordinært avfall     
3. Inert avfall 

Nye deponier skal ha utslippstillatelse

Bestemmelsene i forskriften gjelder for alle nye avfallsdeponier som anlegges etter 1. mai 2002. Et avfallsdeponi skal ha en utslippstillatelse i henhold til deponikategori og være hjemlet i forurensningsloven og deponiforskriften.

Deponieier må søke om utslippstillatelse på vanlig måte til forurensningsmyndighet, som er fylkesmannen (kommunale deponier, bedriftsinterne) eller SFT (bedriftsinterne, farlig avfall).

Overgangsfase for eksisterende deponier

• Innen 1. mai 2003 skal alle eksisterende deponier sende inn søknad til forurensningsmyndighetene - SFT eller fylkesmannen - med plan for oppgradering i samsvar med forskriftens krav, eller legge fram en plan for avslutning og etterdrift.          
• Senest innen 16. juli 2009 skal alle eksisterende deponier drives i henhold til forskriften.      

For deponier for farlig avfall, blir enkelte av bestemmelsene i forskriften gjort gjeldende noe tidligere.

Krav som tar vare på miljøet

I forskriften er det oppgitt hva en søknad og tillatelse minimum skal inneholde. Videre angis det en rekke krav som skal være med i en tillatelse, og hvilke avfallstyper det ikke er lov til å deponere.

Forskriften krever også at deponieier (driftsansvarlig) skal stille med en økonomisk garanti for å sikre gjennomføring av miljøbeskyttende tiltak for hele driftsperioden og minst 30 år etterdrift. Alle kravene er nødvendig for å beskytte miljøet.

Mindre utslipp av klimagassen metan

Deponiforskriften inneholder krav om uttak av deponigass for alle deponier som deponerer organisk nedbrytbart avfall. Den har også et forbud mot deponering av matavfall og lignende lett nedbrytbart avfall. Det vil gi reduserte utslipp av klimagassen metan. Utslipp av metan fra avfallsdeponier utgjør sju prosent av Norges årlige klimagassutslipp.

Krav til overvåking og kontroll 

Deponiforskriften krever dobbel bunntetting av deponier, samt oppsamling, rensing og overvåkning av sigevann. Samtidig kreves det forkunnskap om avfallets egenskaper. Avfall som er miljøfarlig, skal ikke legges på fylling.

Reduserte utslipp av miljøgifter

Miljøkravene vil gi reduserte utslipp av PCB, bromerte flammehemmere, metallforbindelser og andre miljøgifter som lekker ut fra avfallsdeponiene. Dette er av stor betydning fordi deponier er blant kildene som bidrar til forurenset grunn, og til miljøproblemer i våre kystfarvann med forurensede sedimenter, fisk og skalldyr.