Overskredet areal for forsuring av overflatevann i Norge gikk ned fra 97.300 kvadratkilometer i 1980 (en tredel av Norges areal), til 43.000 kvadratkilometer i 2000 (en åttendedel av Norges areal). Det viser en fersk rapport utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra SFT.

Forsuring fortsatt et problem

Det meste av arealet som nå er belastet med mer sur nedbør enn naturen kan tåle, finnes på Sør- og Vestlandet (Telemark, Aust- og Vest-Agder, Rogaland og Hordaland). Her finner vi fortsatt de største overskridelsene, men her er også bedringene i vannkvaliteten lettest synlige.

Tålegrenser for forsuring: Utviklingen i andel av innsjøer med sannsynlighet for god, redusert og ingen fiskebestand, vurdert ut fra vannkvalitet. Selv i førindustriell tid var forholdene ugunstige for fisk i rundt 45 prosent av innsjøene på Sørlandet. Nedfall av svovel i dette området begynte før 1880-årene. Tålegrensene ble overskredet allerede omkring 1900. Fra samme periode finnes nedtegnelser om fiskedød og misfarget snø (sot). Også fangststatistikken fra lakseførende elver i regionen viste sterkt redusert fangst fra omkring 1880 til 1920. Kart: SFT.

Forsinket prosess i naturen

Det tar tid fra de forurensende utslippene er redusert og til vannkvaliteten blir bedret, og deretter fra bedret vannkvalitet til etablering av nye levedyktige fiskebestander. Konsekvensene er for eksempel at i 2016 vil bare vel en av ti innsjøer i Telemark, Agder-fylkene og Rogaland ha en vannkvalitet som er god nok til at ørret kan overleve og formere seg. I 2036 vil bare 20 prosent av innsjøene ha en tilfredsstillende vannkvalitet.

Påvirker vann og vegetasjon

Det er fortsatt svovel som bidrar mest til forsuring, men nitrogen blir relativt viktigere når svoveltilførslene fra Europa reduseres. Nitrogentilførslene til Norge ble redusert med ca. 15 prosent fra 1980 til 2000. Ved siden av å bidra til forsuring, fører nitrogen til gjødslingsvirkninger i jord og vann. Rundt 32.000 kvadratkilometer (en tiendedel av Norges areal) mottar så mye nitrogen at det kan føre til vegetasjonsendringer på lang sikt.