Klassifisering innebærer å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og plassere dem i fareklasser. I dag er ca. 3000 stoffer klassifisert av myndighetene og oppført på stofflisten. Emballasjen til farlige kjemikalier, samt kjemikalier som er omfattet av særlige merkebestemmelser, skal ha fareetikett.

Tas inn i regelverket

Den nye klassifiseringen av de 900 stoffene skal være tatt inn i regelverket i Norge (forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier) og i EU (stoffdirektivet, 67/548/EØF) senest 31. oktober 2005. Halvparten av stoffene har ikke vært klassifisert av myndighetene før. I tillegg er ni testmetoder vedtatt. Noen av testene medfører at behovet for bruk av forsøksdyr vil bli redusert.

Klassifiseringen har også betydning for kravene gitt i annet regelverk, for eksempel omsetningsrestriksjoner, avfallshåndtering, barnesikret emballasje, krav om utarbeidelse av datablader.

Fire stoffer er spesielt viktige for Norge:

• Triklosan: Norge har lenge vært opptatt av bakteriedrepende stoffer, som for eksempel triklosan. Norge fremmet forslag om en meget streng miljøfareklassifisering i tillegg til helseklassifisering. Dette er nå vedtatt av EU. Klassifiseringen innebærer blant annet at det er tatt høyde for at triklosan er svært giftig for vannlevende organismer.             
• Kadmiumsulfid og benzo[a]pyren: EU har tidligere vurdert stoffene til å ha en mindre alvorlig kreftfremkallende effekt enn det Norge har gjort. EU har nå akseptert den norske dokumentasjonen som viser at kadmiumsulfid skal klassifiseres som kreftfremkallende. Benzo[a]pyren skal klassifiseres som et kreftfremkallende stoff fra konsentrasjoner helt ned til 0,01 prosent. Stoffene var to av Norges gjenværende 12 unntaksstoff i henhold til EØS-avtalen.              

• Benzylbutylftalat (BBP):: EU godtok Norges forslag om en meget streng helse- og miljøfareklassifisering. Ftalaten skal klassifiseres som reproduksjonsskadelig og miljøskadelig.