Opprettelsen av konvensjonen 1. desember 1979 skjedde etter rapporter om fiskedød i Sverige og Norge, og skogskader og frykt for skogdød i Tyskland. Videre hadde et OECD-prosjekt slått fast at luftforurensninger kan transporteres over store avstander og forårsake skader langt fra utslippskildene.

Norsk natur litt mindre sur

Siden konvensjonen ble undertegnet for 25 år siden, har vannkvaliteten i norske vassdrag gradvis bedret seg. Det er påvist en begynnende restituering av bunndyr- og krepsedyrsamfunn, og det blir noe mer fisk i vannene. Tilstanden for skogen har totalt sett bedret seg, og vi ser en fremvekst av forurensningsfølsom lav.

Utslippene går ned

Utviklingen i 20 av medlemslandene til CLRTAP viser at utslippene av de fleste komponenter har gått ned i løpet av konvensjonens historie:

• Utslippene av svovel er redusert med rundt 60 prosent fra 1980 til i dag       
• Utslippene av nitrogenoksider (NOx) har ikke gått like mye ned, men de er redusert med rundt 25 prosent siden 1990       

• Utslipp av tungmetaller og persistente organiske forbindelser (POPs) har avtatt noe

Resultatet av disse utslippsreduksjonene er at belastningen på miljøet i Europa er blitt mindre.

Forsuringsproblemet ikke løst

Selv om vi kan glede oss over en positiv utvikling på forsuringssituasjonen i Norge, er det er langt igjen før forsuringsproblemet er løst. Store deler av Sør-Norge mottar stadig mer forsurende komponenter i nedbør enn naturen greier å ta hånd om.