Høye funn av stoffgruppen bromerte flammehemmere i fisk i Norges største innsjø i 2003, førte til en ny offensiv for å bedre miljøsituasjonen. Det er fokus fra myndighetenes side også på kvikksølv og PCB, fordi dette er årsaken til kostholdsråd for visse typer mjøsfisk.

Hensikten med handlingsprogrammet er tredelt:

1. Overvåke miljøet i Mjøsa
2. Undersøke kilder og redusere tilførsler av miljøgifter
3. Informasjon

Miljøverndepartementet bevilget i mai 2004 én million kroner til tiltak for å øke kunnskapen om kildene til miljøgifter i Mjøsa. SFT har laget en egen nettside om Mjøsa der all informasjon eller lenke til aktuell informasjon er samlet.

Hovedresultater i 2004:

• Kilden til de bromerte flammehemmerne i Mjøsa kan ikke være nord for Lillehammer. Elven Gudbrandsdalslågen fører ikke bromerte flammehemmerne med seg inn til innsjøen og elven Vorma fører heller ikke med seg disse stoffene ut.     
• Nedbrytningen av bromerte flammehemmere i mjøsfisken går langsomt.     
• En vesentlig kilde til utslipp av bromerte flammehemmere til Mjøsa - Gudbrandsdalens Uldvarefabrik - er stoppet. Bedriften har renset produksjons- og avløpssystemet.     
• 54 bedrifter har redegjort for bruken av bromerte flammehemmere. Det er ikke funnet noe som tilsier at disse virksomhetene er eller har vært kilde til utslipp av bromerte flammehemmere til Mjøsa.     
• De bromerte flammehemmerne penta- og okta-BDE er forbudt brukt i Norge.

Delresultater 

Sedimenter i Lågendeltaet og Vorma og stasjonær fisk i Vorma
Analyser av bromerte flammehemmere, kvikksølv og PCB i sedimentene i Lågendeltaet viser at Gudbrandsdalslågen ikke fører med seg bromerte flammehemmere inn til Mjøsa. Prøver og analyser av bromerte flammehemmere i sedimenter og stasjonær fisk i Vorma har lave nivåer av bromerte flammehemmere. Det viser at det ikke er lokale kilder til disse stoffene i Vorma.

Sedimentene i hovedutløpet Lågen og i Vorma er ubetydelig påvirket av PCB og ubetydelig til moderat påvirket av kvikksølv. Sedimenter ved Jørstadmoen er moderat forurenset av PCB og markert forurenset av kvikksølv. Det er påvist lavt PCB-nivå i sedimenter i Vorma. Stasjonen i Svanfossen var moderat forurenset av kvikksølv. 

Undersøkelse av fisk
Lagesild i Mjøsa er samlet inn og analysert for bromerte flammehemmere. Undersøkelsene viser at disse stoffene brytes langsomt ned og at lagesilda har omtrent samme nivå av disse stoffene i 2004 som i 2003. SFT har også sendt mjøsørret på 1-3 kilo for analyse av bromerte flammehemmere, men resultatet foreligger ikke ennå.

Undersøkelse av dioksiner, dioksinlignende PCB og kvikksølv i fisk
Mattilsynet har høsten 2004 hentet inn et betydelig antall fisk fra Mjøsa som er sendt til undersøkelse. Uttaket varierer både i fisketype og fiskestørrelse. Fisken skal analyseres for de stoffene som allerede har gitt kostholdsrestriksjoner, kvikksølv, dioksin og dioksinliknende PCB. 

Mattilsynet mener at det er av stor betydning at ørret og annen fisk til konsum blir ytterligere kartlagt. Årsaken er at analysegrunnlaget som blant annet kostholdsrådene er basert på, er lite representativt for den fisk som fanges i Mjøsa. Analysegrunnlaget som det utvidede kostholdsrådet bygger på er blant annet tre samleprøver av ørret på 6–10 kilo fanget i Mjøsa 2003.

Mattilsynet har derfor i 2004 foretatt analyser av seks blandprøver ørret i størrelsesorden 2-6 kilo. I tillegg har det blitt uttatt prøver av annen spisefisk. Resultat fra analysene vil foreligge rett etter nyttår. 

Lokale kontra langtransportert forurensning
Det er satt i gang undersøkelser for å finne ut hva som er langtransport og hva som er lokale kilder for tilførsler av PCB, kvikksølv og den bromerte flammehemmeren deka-BDE. Det er tatt nedbørs- og luftprøver. Ytterligere prøver vil bli tatt som planlagt vinteren 2004/2005. Prosjektet vil ferdigstilles innen sommeren 2005.

Videre oppfølgning avhenger av resultatene. Dersom resultatene viser at tilførslene til Mjøsa er annerledes enn til andre sammenlignbare skandinaviske innsjøer, tyder det på større lokal påvirkning av PCB og kvikksølv. Da vil ytterligere undersøkelser være nødvendig og det vil utløse behov for å lete i mer detalj etter de lokale kildene.

Undersøkelse av renseanlegg, deponier og lignende som kilde til miljøgifter
Avfallsdeponier og de største avløpsanleggene i Mjøsregionen har tatt prøver av utslippene sine. Avløpsvann, sigevann og slam er analysert for miljøgiftene bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. 

Miljøalliansen (ved Jordforsk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILU)) bruker resultatene samt annen relevant informasjon til å vurdere i hvilken grad deponier og renseanlegg bidrar til de nivåene av bromerte flammehemmere som er funnet i Mjøsa. Arbeidet har vist behov for mer data og det skal tas flere prøver før vurderingene kan gjøres og man kan konkludere. Prosjektet vil strekke seg utover i 2005.

Drikkevannet
Mattilsynet har vurdert drikkevann med hensyn til organiske miljøgifter som bromerte flammehemmere og PCB. Inntak av disse stoffene via drikkevann vil være ubetydelig. Man kan trygt drikke vannet i Mjøsregionen. 

Undersøke miljøgifter i blod hos mennesker som spiser mjøsfisk
Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomfører målinger av PCB og de bromerte flammehemmere PBDE i blod hos personer som spiser mye fisk fra Mjøsa. Dette for å avklare om det å spise fisk fra Mjøsa fører til en økning i kroppsbelastning av dioksinlike PCB og bromerte flammehemmere sammenliknet med det som regnes som norsk gjennomsnittsbelastning. Deltakerne i undersøkelsen er bedt om å fylle ut et detaljert kostholdsskjema og avgi en blod- og urinprøve for analyse. De første resultatene forventes å foreligge i løpet 2005.

Overvåke situasjonen for eutrofi/overgjødsling
På oppdrag fra Vassdragsforbundet har NIVA tatt prøver i Mjøsa og tilløpselvene i 2004 for å overvåke eutrofieringen. Rapport vil bli publisert i 2005. Forurensingsovervåkingen i regi av Vassdragsforbundet, eutrofiundersøkelsene, er en videreføring av Mjøsovervåkingen siden 1972. Vassdragsforbundet har utlyst en prosjektlederstilling for tre år. 

Undersøke hvordan bromerte flammehemmere oppkonsentreres i næringskjeden
Norges forskningsråd har bevilget midler til Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Universitetet i Oslo (UIO) og Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) til et prosjekt som blant annet skal studere hvordan bromerte flammehemmere oppkonsentreres i næringskjeden i Mjøsa. Prosjektet strekker seg fra 2003 til ut 2005. Resultatet vil gi grunnlag for å vurdere eventuelle oppfølgende tiltak.

Overvåke dumpet ammunisjon med prøver og analyser hvert tredje år
Undersøkelser sommeren 2004 påviste ikke sprengstoffrelaterte kjemikalier i vannprøver fra Mjøsa der det er dumpet ammunisjon. SFT mener miljøtilstanden i Mjøsa er akseptabel i forhold til den dumpede ammunisjonen, men pålegger Forsvarsbygg ny overvåking i 2007.  

Forbud mot å bruke de to bromerte flammehemmerne penta- og okta-BDE
Forbud mot penta- og okta-BDE ble gjennomført fra  1. juli 2004 .

Undersøkelser av miljøtilstanden på områder med forurenset grunn
SFT og fylkesmannens miljøvernavdelinger følger opp lokaliteter (A- og B-lokaliteter) med forurenset grunn i henhold til landsdekkende plan for kartlegging og tiltaksgjennomføring. Arbeidet videreføres i 2005.  

Miljørisikovurderinger fra de aktive avfallsdeponiene
Miljørisikovurderinger er utarbeidet ved de tre aktive avfallsdeponiene rundt Mjøsa, Heggvin, Dalborgmarka og Roverudmyra. Dette er ledd i et nasjonalt arbeid med utarbeiding av en sigevannsveileder. Informasjonen vil bli brukt til å beregne miljøpåvirkningen og bestemme senere tiltak

Oppfølging av Gudbrandsdalens Uldvarefabrik
Gudbrandsdalen Uldvarefabrik avsluttet bruk av den bromerte flammehemmeren penta-BDE i august 2003. I juli 2004 gjennomførte de etter pålegg fra SFT sanering av produksjons- og avløpssystemet sitt. Virksomheten har også gjennomført nye utslippsmålinger i august 2004. Resultatene derfra viser at rengjøringen hadde effekt, men at avløpsvannet fortsatt inneholder små rester av bromerte flammehemmere. Nivået er ikke høyt nok til SFT vurderer at det er behov for ytterligere tiltak. Virksomheten vil bli pålagt å gjennomføre oppfølgende utslippsmåling i 2005 for å vise utviklingen.

Undersøkelse i mer enn 54 bedrifter i mjøsområdet om bromerte flammehemmere er eller har vært i bruk
Aktuelle virksomheter ble av fylkesmannen og SFT pålagt å undersøke om de hadde brukt eller bruker bromerte flammehemmere. De aller fleste virksomhetene er nå sjekket ut og det er ikke funnet noe som tilsier at virksomhetene er eller har vært kilde til utslipp av bromerte flammehemmere til Mjøsa.

Nordisk kartlegging av miljøgiftgruppen perfluoralkylstoffer (PFAS)
En undersøkelse i regi av Nordisk ministerråd viser omfattende utbredelse av miljøgiftgruppen perfluoralkylstoffer (PFAS). Fra Norge ble Mjøsa valgt som eksempel. Stoffer fra PFAS-gruppen er påvist i nesten alle prøver i de nordiske landene, men nivåene er lave. Funnene er likevel alvorlige fordi PFAS brytes svært langsomt ned i naturen og er tidligere funnet i både mennesker og dyr.

Informasjonstiltak 
Egne nettsider om Mjøsa holdes løpende oppdatert om informasjon fra myndighetene som samarbeider om handlingsplanen. Det er også etablert en egen abonnementsordning på nyheter per e-post om miljøtilstanden i Mjøsa. Faktaark som beskriver miljøsituasjonen er utarbeidet, og det er gjennomført en befolkningsgsundersøkelse i regionen.

Myndighetens oppfølging i 2005

Myndighetene viderefører samarbeidet om handlingsplanen for Mjøsa. Viktige oppgaver i 2005 er blant annet:

• Videreføre undersøkelsene av avfalls-, renseanlegg og deponier som kilde til miljøgifter til Mjøsa. Konklusjonen kan medføre behov for ytterligere overvåking eller gjennomføring av tiltak.        
• Videreføring av prosjektet om langtransporterte kontra lokale kilder for miljøgifter (PCB, kvikksølv, dioksin, deka-BDE). Konklusjonen kan medføre behov for ytterligere overvåking eller gjennomføring av tiltak.        
• Videreføre undersøkelse på dioksiner, dioksinlignende PCB og kvikksølv i konsumfisk fra Mjøsa.        
• Prøvetaking og analyse av lagesild for å følge utviklingen        
• Undersøke bromerte flammehemmere i andre organismer i Mjøsa        
• Videreføre undersøkelsen om miljøgifter i blod til folk som spiser mjøsfisk.        
• Miljøundersøkelser i Busmoen/Strandtorget i Lillehammer ved bruk av skjønnsmidler fra staten til Lillehammer kommune.        
• Videreføre arbeidet med forurenset grunn (A- og B-lokaliteter) og aktive deponier etter landsdekkende plan.        
• Kontroll og oppfølging av virksomheter rundt Mjøsa med særlig fokus på utslipp av miljøgifter, PCB i lysarmatur og isolerruter, avfallsdeponier, biloppsamlere/fragmenteringsverk og bygg- og anleggsbransjen.        
• Oppfølging av eutrofieringen i Mjøsa        
• Tilrettelegge for god og koordinert informasjon om situasjonen i Mjøsa.