Til toppen av siden

Overvåker miljøet for 49 millioner kroner

22.12.04 I 2004 brukte SFT nesten 49 millioner kroner til å overvåke sur nedbør, overgjødsling og nye og gamle miljøgifter i luft, vann, sedimenter, planter og dyr i norsk natur fra Lindesnes til Svalbard. Resultatene er en viktig del av fundamentet for norsk forurensningspolitikk.

Nedenfor finner du en oversikt over viktige resultater fra året som har gått.

SFT følger forurensningstilstanden gjennom Statlig program for forurensningsovervåking. Resultatene fra miljøovervåkingen i 2004 blir brukt i internasjonale forhandlinger og i nasjonale tiltaksplaner for å redusere forurensningen

Miljøovervåking i 2004: SFT følger forurensningstilstanden gjennom Statlig program for forurensningsovervåking. Resultatene blir brukt i internasjonale forhandlinger og i nasjonale tiltaksplaner for å redusere forurensningen. Les mer om
miljøovervåking


Gledelige reduksjoner av langtransporterte tilførsler

Den sure nedbøren over Europa er redusert kraftig siden Konvensjonen om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (CLRTAP) ble vedtatt for 25 år siden. Reduserte tilførsler av sur nedbør fører til færre skader på fisk og små krepsdyr i noen områder.

Det er likevel fortsatt store områder i Sør-Norge som er utsatt for og skadet av sur nedbør. Målinger viste også  at konsentrasjonene av miljøgifter og metaller i luft og nedbør fra andre land er redusert de siste 10 årene. 

Les mer:

Kvikksølv er et økende problem

Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr langs norskekysten viser at det er blitt noe mer kvikksølv i torskefilet fra indre Oslofjord. Stor fisk innholder høyere nivåer av kvikksølv enn liten fisk.

Mattilsynets landsdekkende kostholdsråd for ferskvannsfisk er at gravide og ammende ikke bør spise gjedde, stor abbor eller ørret og røye over én kilo. Andre personer bør ikke spise disse fiskeslagene mer enn én gang i måneden i gjennomsnitt.

Hovedkilden til kvikksølv i ferskvannsfisk er langtransporterte forurensninger med luften fra andre land. Målinger av metaller i elvene viser at kvikksølv øker, selv om det blir mindre av andre tungmetaller. Overvåkingen viser også at tilgjengeligheten av kvikksølv for planter og dyr øker i Arktis like etter at solen vender tilbake til området om våren. 

Les mer:


Sukkertaren forsvinner fra Skagerrakkysten

Fra svenskegrensa til Lindesnes er store arealer med sukkertareskog erstattet av nedslammede algetepper. Dette kan føre til dårligere oppvekstvilkår for fisk og andre dyr som lever i tareskogen. Bortfallet av tareskogen kan få betydning for høstbare arter som torsk, krabbe og hummer.

Årsaken til at sukkertaren forsvinner settes i sammenheng med at vannet i Skagerrak er blitt mer grumsete de siste fem til ti år. Det har vært en svak økning av de totale tilførslene av næringssalter til Skagerrakkysten. Av de menneskeskapte tilførslene, bidrar jordbruket mest. Næringssalter kan gi økt vekst av planteplankton som gir mer grumsete vann. SFT er bekymret over tilførslene av partikler til kystvannet og arbeider med å finne årsakene og nødvendige tiltak for å snu utviklingen. 

Vannkvaliteten er bedre i de ytre delene av Oslofjorden, med lavere konsentrasjoner av næringsstoffer og færre planktonalger. Innover i fjordarmene er det tydelig at lokale tilførsler påvirker vannkvaliteten. Det blir derfor lokalt dårlige oksygenforhold i dypet og grønske i fjæra.

Les mer:


Bromerte flammehemmere i Mjøsa

Det finnes unormalt mye av miljøgiften bromerte flammehemmere i Mjøsa. I andre undersøkte områder i Norge er nivåene vesentlig lavere. Hovedkilden til bromerte flammehemmere i Mjøsa kan være tidligere bruk ved Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk på Lillehammer.

Flere oppfølgende prosjekter skal gi myndighetene bedre oversikt over utbredelsen og tilførslene av miljøgifter til Mjøsa. Både bromerte flammehemmere, PCB og kvikksølv inngår i overvåkingen.

Nedbrytningen av bromerte flammehemmere i mjøsfisken går langsomt. En ny undersøkelse viser at lågåsild som ble fanget i Mjøsa i 2004 har nesten det samme totale nivået som i 2003. Stasjonær fisk i Vorma har lave nivåer av bromerte flammehemmere, det samme har bunnslammet i Lågendeltaet nord for Lillehammer og i Vorma. Det betyr at Gudbrandsdalslågen ikke fører med seg disse stoffene inn til Mjøsa og at det ikke er noen lokal utslippskilde til Vorma.

Les mer:

Bromerte flammehemmere i Drammen

I Drammensvassdraget er det målt forhøyede nivåer av miljøgiften bromerte flammehemmere. I andre undersøkte områder i Norge, med unntak av Mjøsa, er nivåene vesentlig lavere.

Prøver av sedimenter (bunnslam) i Drammensvassdraget viser tildels svært høye nivåer av miljøgiften deka-BDE, som tilhører stoffgruppen bromerte flammehemmere. Fisk fanget i indre Drammensfjorden viser ikke urovekkende nivåer, men i alle fiskeprøvene er det funnet deka-BDE, et stoff som man tidligere ikke trodde ble tatt opp i fisk. 

Det er funnet høye nivåer av både bromerte flammehemmere og andre miljøgifter i fisk fanget i Miletjern i Nedre Eiker. SFT jobber med å finne ut hva som kan være kildene til de høye nivåene i Drammensvassdraget og indre Drammensfjord.

Les mer:

Bromerte flammehemmere i Arktis

Nivåene av bromerte flammehemmere i Arktis øker, og det er fortsatt bekymringsfullt høye nivåer av andre farlige organiske miljøgifter i mennesker, sjøfugl og marine pattedyr i området. En undersøkelse av innsjøsedimenter på Bjørnøya viser at tilførslene av bromerte flammehemmere til Arktis fordobles hvert femtende år, mens nivåene av PCB synker.

Miljøgiftene bromerte flammehemmere og perfluoroktylsulfonat (PFOS) er funnet i prøver fra isbjørn og polarmåke fra Svalbard og Bjørnøya. Organiske miljøgifter svekker polarmåkenes immunforsvar. Den bromerte flammehemmeren deka-BDE ble målt i isbjørn og polarmåke i Arktis for første gang i 2004.

Funnene er oppsiktsvekkende fordi forskere ikke trodde stoffet kunne langtransporteres. Norge vil bruke resultatene aktivt ovenfor EUs arbeid med å redusere utslippene av deka-BDE. SFT gjennomfører handlingsplaner for å sikre vesentlige utslippsreduksjoner.

Les mer:


PFOS og kunstige parfymestoffer nye miljøgifter i norsk natur

Miljøgiften perfluoroktylsulfonat (PFOS) har en omfattende utbredelse i Norden. Stoffet er funnet i ferskvann og kystmiljøet, blant annet i vann, fisk og sedimenter. Det er også funnet i prøver fra isbjørn og polarmåke fra Svalbard og Bjørnøya. Nivåene av stoffene er lave, men funnene er likevel alvorlige fordi PFOS brytes svært langsomt ned i naturen og er tidligere funnet i både mennesker og dyr. Resultatene er brukt som bakgrunn for den norske handlingsplanen for PFOS. 

Kunstige parfymestoffer inngår i en rekke forbruksprodukter og spres i miljøet. Den gruppen kunstige parfymestoffer som har klart betenkelige helse- og miljøegenskaper (nitromuskstoffer), er bare funnet i meget lave nivåer. Samtidig er nivåene av polysykliske muskstoffer i avløpsvann betydelige, og disse stoffene finnes også i dyr. Helse- og miljøfarligheten ved de polysyliske muskstoffene er antatt å være vesentlig lavere, men det er grunn til å følge med siden bruken er stor.

Les mer:


Vansjø og Jærvassdragene er overbelastet med næringssalter

Vansjø-Hobølvassdraget i Østfold og Akershus er i dag drikkevannskilde for 60.000 mennesker. Særlig i vestre del av Vansjø har det vært  massive årlige oppblomstringer av blågrønnalger. Vannkvaliteten i Jærvassdragene i Rogaland varierer fra mindre god til meget dårlig.

SFT har gjennomført vurderinger av Vansjø og Jærvassdragene. Resultatene viser at avrenning fra landbruket og kommunalt avløp er de dominerende kildene. SFT mener det fortsatt er behov for en aktiv innsats for å redusere utslippene.

Les mer:

Til toppen av siden

Tema

 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Besøk: Strømsveien 96, 0663 Oslo. Telefon: 22 57 34 00.
Telefaks: 22 67 67 06. E-post: postmottak@klif.no. Organisasjonsnummer: 970 935 657. Nettredaktør: nettredaktor@klif.no.

Til toppen av siden