
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Les mer
Eksterne lenker
- HMS-datablad for de kjemikaliene som planlegges brukt
(Statoil) - Samtykke til leteboring i Barentshavet
(Petroleumstilsynet) - Leteboring i Barentshavet - roller og ansvar
(Petroleumstilsynet)
Utslippstillatelse i Barentshavet
23.12.04 SFT gir Statoil tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier og utslipp til luft i forbindelse med boring av en letebrønn på Guovcaprospektet i Barentshavet. Det skal ikke være utslipp av borekaks og borevæske, bortsett fra et begrenset utslipp fra topphullet, som har liten miljømessig betydning.
Statoil søkte i september i år om tillatelse etter forurensningsloven for planlagt bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av brønn 7131/4-1 Guovca. Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare riggen "Eirik Raude", som er spesielt bygget for krevende operasjoner på dypt vann og i arktiske strøk. | ![]() Guovca: Brønnen ligger rundt 115 kilometer fra Berlevåg. Vanndybden er 332 meter og det skal bores ned til 1325 meter. |
I tråd med Stortingets føringer
Null miljøfarlige utslipp
- I en stortingsmelding i 2003 presiserte regjeringen målet om null miljøfarlige utslipp til sjø . En stortingsmelding fra 2004 gir i tillegg strengere regler for virksomhet i Lofoten-Barentshavet, fordi området er spesielt miljøfølsomt.
- I Barentshavet skal det ikke være utslipp av borekaks, inkludert borekaks som bores med vannbasert borevæske. Det gis unntak ved boring av topphull dersom det ikke medfører fare for naturessursene i området.
- Utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori skal vurderes i henhold til risiko for miljøskade og kan tillates sluppet ut dersom risiko er ubetydelig.
SFT har vurdert at Statoils søknad var i tråd med Stortingets føringer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. SFT har ved behandlingen av søknaden lagt vekt på de forurensningsmessige ulempene, sammenholdt med de fordelene og ulempene boringen for øvrig vil kunne medføre. Tillatelsen er i tråd både med SFTs vedtak for Hydros leteboring av brønn 7220/6-1 Obelix og Statoils leteboring av brønn 7227/11-1S Uranus.
Beredskap mot akutt forurensning
SFT har satt strengere tilleggskrav til beredskap i denne leteboringen enn de øvrige. Blant annet må Statoil anskaffe et ekstra kystsystem for mekanisk bekjempelse av olje. Årsaken er at Statoils miljørisikoanalyser har påvist mulighet for stranding av olje i forbindelse med akutte oljeutslipp.
Stoffer ved boring
Det er behov for å bruke kjemikalier ved boring etter olje og gass. Bruken varierer fra stoffer som har ingen eller svært liten negativ miljøeffekt (grønn og gul kategori i henhold til SFTs klassifisering), til stoffer som basert på iboende egenskaper er definert som miljøfarlige og dermed bør skiftes ut (rød kategori), og stoffer som i utgangspunktet ikke tillates sluppet ut (svart kategori).
Utslipp til sjø
SFT gir Statoil tillatelse til utslipp av stoffer som ikke regnes som miljøfarlige: 348 kilo stoff i gul kategori og 272 tonn i grønn kategori. I tillegg får selskapet tillatelse til utslipp av små mengder bore- og brønnkjemikalier som inneholder inntil 2,8 kilo stoff i rød kategori.
Utslipp av borekaks og borevæske
SFT tillater utslipp av borekaks og borevæske fra boring av topphullet fordi dette vil ha svært liten miljømessig betydning. SFTs vurdering er at utslipp av kaks og borevæske vil forårsake tildekking av sediment og eventuelt organismer i et begrenset område nær borehullet.
Utslipp til luft
SFT gir Statoil tillatelse til utslipp til luft ut fra antatt forbruk av diesel. Kraftgenereringen på boreriggen "Eirik Raude" kan medføre utslipp av 3072 tonn karbondioksid (CO2), 67 tonn nitrogenoksider (NOx) og 5 tonn flyktige organiske forbindelser (NMVOC).
Utslippene fra en enkelt boring utgjør en liten andel av de totale luftutslippene på sokkelen. Flere borerigger er imidlertid i aktivitet store deler av året og dette gir et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene. SFT forutsetter at selskapet opprettholder høyt fokus på økt energieffektivitet og mulighetene for miljømessig bedre løsninger.
Klage
SFTs vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker.
Tema

