Norsk institutt for luftforskning har laget rapporten på oppdrag for SFT. Den oppsummerer resultater fra tre års målinger av kvikksølv på Zeppelin-stasjonen ved Ny-Ålesund på Svalbard.

Forhold i atmosfæren

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene i Arktis. Vi vet lite om hvor kvikksølvet kommer fra og hvordan det transporteres til Arktis. Tidligere har man trodd at kvikksølvet i atmosfæren i liten grad avsettes på bakken. Nyere forskning viser at om våren i Arktis forekommer det  helt spesielle kjemiske og fysiske forhold i atmosfæren.

Reaktivt kvikksølv Brom eller klor fra det islagte havet virker som katalysator, sollyset gir energi og sammen fører disse forholdene til at lite reaktivt kvikksølv i atmosfæren overføres til reaktivt kvikksølv. Det reaktive kvikksølvet er både i gassfaseform og bundet til partikler. Bakgrunnsfoto: M. Landis. Grafikk: SFT

Kvikksølv i snøen

De reaktive formene av kvikksølv avsettes raskere på bakken og er mer tilgjengelige for biologisk materiale enn det lite reaktive kvikksølvet. Dette fører igjen til økt nedfall, og målinger viser at konsentrasjonene av kvikksølv i snøen øker på denne tiden av året.

Noe av kvikksølvet som avsettes i snøen vil omdannes til lite reaktivt kvikksølv og gå tilbake til atmosfæren, men en betydelig del vil bli igjen i snøen i de reaktive formene. Tilgangen av kvikksølv blir derfor betydelig større i en tid på året hvor planter og dyr forbereder seg til en kort sommersesong.

Automatiserte målinger Dette fenomenet ble først oppdaget etter at man gikk over til automatiske målinger av kvikksølv. Norsk institutt for luftforskning installerte i februar 2000 en automatisk monitor på den nye forskningstasjonen på Zeppelinfjellet ved Ny-Ålesund på Svalbard.