Det viser en ny rapport Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har laget på oppdrag fra SFT.

70 prosent reduksjon

Målinger fra de ti gruvene med størst avrenning av tungmetaller viser at det i 1985 rant ut 151 tonn kobber, mens tilsvarende tal for 2002 var 48 tonn. Altså en reduksjon på nær 70 prosent. Konsekvensene var store i vassdragene som mottok avrenningen, derfor ble det gjennomfør tiltak ved alle områdene, bortsett fra Storwartzfeltet ved Røros. Med dagens teknologi kommer tiltak i Storwartzfeltet i konflikt med kulturminneinteressene.

Vassdrag påvirket av gruveavrenning

Rapporten gir oversikt over antall kilometer vassdrag som er påvirket av gruveavrenning og der kobberkonsentrasjonene er over 10 mikrogram per liter (µg/l). Konsentrasjonen på 10 mikrogram per liter har hittil vært et mål for vannkvalitet før gjennomføring av forurensningsbegrensende tiltak.

Påvirkning

Rapporten tar i hovedsak for seg forurensningssituasjonen ved de 10 største gruveområdene med tilstøtende vassdrag. Vassdrag med viktige sideelver som er alvorlig påvirket av gruveavrenning er Sulitjelmavassdraget, Namsen, Stjørdalselva, Orkla, Gaula og øvre Glomma.

Forurensning

Det har vært gruvedrift etter kismineraler i rundt 500 år i Norge. Virksomheten førte etterhvert til betydelige forurensningsproblemer i mange av vassdragene våre. De største miljøproblemene er knyttet til kismineralenes forvitringsegenskaper, som medfører at tungmetaller frigjøres under utvikling av syre og vaskes ut med nedbøren. Kildene er avfallsberg, forskjellige typer prosessavfall, gruverom og smeltehytter.

Statlig program

I 1960- og 70-årene ble tungmetallavrenningen fra norske kisgruver svært stor. Målet med det statlige oppryddingsprogram fra 1985 var å redusere avrenningen av kobber med 60-90 prosent i løpet av ti år. SFT utarbeidet i 1992 en handlingsplan mot forurensning fra nedlagte gruver. Foreløpig er avrenningen redusert med 70 prosent.

Tiltak

Selv om gruveavrenningen er kraftig redusert i mengde, kan et gruveområde påvirke store vassdragsstrekninger. Folldal, Rørosområdet og Meråkerfeltet er gruveområdene som har størst potensiale for forbedringer. Effekten i reduserte tungmetallutslipp varierer både med utformingen av tiltaket og naturforholdene på stedet.